Den tyske organisasjonen Mehr Demokrati har utgitt et dokument – også oversatt til norsk på nettstedet sitt. I dokumentet under overskriften Mulige innvendinger mot direkte demokrati blir det listet opp 12 forskjellige innvendinger. Innvendingene blir så gjennomgått på 17 sider og runder av med en gjennomgang av hvordan direkte demokrati ble avviklet i Tyskland etter andre verdenskrig.

Les også: Stortingsdøra godt lukket for innblanding fra folket og Oagal-modellen for reetablering av demokratiet

12 vanlige innvendinger mot direkte demokrati

Dokumentet lister opp følgende vanlige innvendinger mot direkte demokrati:

1. Manglende kompetanse: I et moderne samfunn er problemene alt for komplekse til at man kan overlate veloverveid beslutningstakning til mannen i gata.
2. Mangel på ansvarsfølelse: Folk overveier ikke noe som går ut over deres egne interesser. De ville f.eks. avskaffe skat- ter uten å tenke gjennom konsekvensene klart eller kreve høyere offentlig forbruk, noe som ville få statsbudsjettet til å sprekke. Politikerne kan alltid stilles til ansvar for sine beslutninger, men ingen er ansvarlig for beslutnin- ger som treffes av en folkeavstemning.
3. Trusler mot minoriteter: Direkte demokrati kunne bli et middel til å vedta forslag som kunne krenke menneske-rettighetene og grunnleggende friheter som spesielt minoriteter ville bli truet av.
4. Økt spillerom for demagoger: I forbindelse med pkt. 3: I et direkte demokrati vil demagoger få frihet til å lansere grovt populistiske forslag.
5. Pengene bestemmer: Ressurssterke ‘særinteresser’ vil dominere debatten og utnytte folkeavstemninger til sine egne formål.
6. Manglende muligheter til å spesifisere og utdype spørsmål: Velgerne kan bare stemme ja eller nei til et forslag i en folkeavstemning; det finnes ingen muligheter til større fordypning eller detaljer. I forbindelse med folkeavstemninger oppstår det dessuten problemer med ’linking’. Alle mulige spørsmål som ikke har direkte forbindelse med selve valg-temaet, kan spille en rolle for velgernes beslutninger.
7. Konflikt med det representative demokrati: Parlamentet blir brakt i miskreditt av folkeavstemninger, og den ’offisielle’ politiske verdens forrang undermineres.
8. Velgerne overbelastes: Velgerne vil slett ikke ha folkeavstemninger. De vil bare være i fred og ikke slepes av sted til valgurnene i tide og utide.
9. Manipulering av måten spørsmålet presenteres på: Spørsmålet kan formuleres så tendensiøst at velgerne villedes til å stemme mot sin faktiske overbevisning.
10. Konservatisme: Referendumet sørger for at vesentlige for- nyelser blokkeres fordi folk har en tendens til å stemme for status quo. Andre hevder det stikk motsatte: at entusi- astiske aktivister kan ta over demokratiet via folkeavstem- ning fordi det tause flertall ikke deltar i folkeavstemning.
11. Andre måter er bedre: Folkeavstemninger er unødvendige fordi det finnes bedre måter å la folket drøfte politiske emner på.
12. Truer samhold: Endelig hevdes det i visse stater som f.eks. i Belgia at folkeavstemninger truer selve landets samhold.

Les også: Den tredje afrikanske protestbølgen omformer demokrati til folkestyre