I år er Landsloven 750 år gammel og det blir feiret. NRK arrangerer høytlesing, og Nasjonalbiblioteket viser en flott utstilling alle bør se. På en av plansjene kan man lese fra starten av Landsloven:
Vår Herre Jesu Kristi fred og velsigning, vår frue Sankta Marias og den hellige kong Olavs og alle helgenars forbøn være med oss no og alltid
På plansjen skriver Nasjonalbiblioteket selv:
Denne typen velsigning frå himmelske maktar var viktig for å skape tillit til lova […] I dag henter vi ikke lenger lovene og rettssystemet legitimitet frå gudar og helgenar. Likevel er tillit til dei systema som styret livet vårt, framleis avgjerande. Korleis skapar ein tillit til lovene og rettsystemet i dag?
Det er et godt spørsmål. Mitt svar er at slik tillit bygges ved publisering. Lover må publiseres dersom de skal kreve og fortjene vår tillit.
I 1224 hadde vi ikke noe storting, men vi hadde flere småting som vedtok landsloven. Etter at den var vedtatt ble moderne teknologi tatt i bruk for å spre loven. Kalver ble slaktet, pergament ble produsert, og Landsloven ble mangfoldiggjort mer enn noe annet norsk dokument i middelalderen.
I dag er det Stortinget som vedtar norske lover. De har enda mer moderne teknologi tilgjengelig. På stortinget.no kan man finne informasjon om representantene vi har valgt, komitéene de sitter i, og kunsten i korridorene.
De har også en seksjon om åpne data. Men man finner ikke lovene her. Det er merkelig. Lovgivning er essensen i Stortingets eksistens og det må være i Stortingets interesse å vise dem fram?
I stedet for å publisere lovene betaler Staten en privat stiftelse for å publisere vedtak. Vedtakene er ofte mindre endringslover som ikke inneholder komplette lover, men bare endringen. Stortingsrepresentantene ser altså ikke hele loven når de gjør vedtak. Dette er også rart.
Den private stiftelsen Lovdata får godt betalt (hele 8,75 millioner kroner i post 467) for å publisere disse vedtakene. Faktisk er summene over beløpsgrensen for anbud. Likevel vil ikke Justisdepartementet svare på hvorfor anbudsreglene ikke følges.
Les også: Norge i utakt med FNs normative veiledning for demokratier
Lovdata har valgt å markedsføre sin betalingstjeneste ved å legge ut norske lover på lovdata.no. Der kan vi alle, aller nådigst, få lese norske lover. Men, bare dagens versjon. Dersom du har en hytte med festekontrakt fra 1963 får du ikke tilgang til festeloven fra den gang. Og lesetillatelsen kan når som helst forsvinne, den er ikke under offentlig kontroll.
Vi får heller ikke laste ned norske lover som datasett. Dette hindrer utvikling av kunstig intelligens-tjenester (KI). Norske oppstartsbedrifter kan for eksempel ikke utvikle en KI-tjeneste som hjelper deg til å forstå allemannsretten. KI-robotene få ikke tilgang da Lovdata har laget en barriere mot indeksering.
Les mer: Rettspraksis.no gjør gjeldende rett tilgjengelig for alle uten betaling
Lovdata fungerer i praksis som et virkemiddel for et laug som vil beskytte seg slev som yrkesgruppe. Det er bare betalende advokater og jurister som får full tilgang, selv om vi alle allerede eier og har betalt for denne delen av Stortingets arbeid gjennom blant annet skattepengene. Dette minner om en annen institusjon fra middelalderen: kirken mente Bibelen bare burde tolkes av spesialister. Det måtte en reformasjon til for å endre dette.
Jeg mener det er innlysende at Stortinget ikke kan stole på en kommersiell virksomhet som Lovdata forvalter demokratiets grunnleggende dokumenter og avgjør hvem som skal ha tilgang. Offentlige nettsted bør slutte å lenke til lovdata.no. Stortinget bør selv publisere lovene vi betaler dem for å vedta. Og KI-selskap bør oppfordres til å starte opp og laste ned norske lover. I bøtter og spann.
Les også: Fylkesadministrasjonen er det doble glavalaget i norsk forvaltning
Håkon Wium Lie er en norsk informatiker som i 1994 startet utviklingen av Cascading Style Sheets (CSS) som brukes av de fleste nettsteder i hele verden. Lie har i tre tiår vært en forkjemper for åpne standarder og åpent innhold. Lie har også engasjert seg i samfunnsspørsmål gjennom aksjon StoppBlokk, Arkitekturopprøret, Piratpartiet og for at skattefinansierte data skal være fritt tilgjengelig for innbyggerne. I relasjon til dette ble han i 2018 saksøkt av Lovdata for å ha bidratt til rettspraksis.no som publiserer norske rettskjennelser på dugnadsbasis.
0 kommentarer