Tidsfrister er noe innbyggere i Norge forholder seg aktivt til. Det gjelder særlig i forhold til offentlig forvaltning med mange sine mange forlengede armer. Flytter du ikke bilen i tide får du bot. Betaler du ikke skatten i tide får du strafferenter og -gebyr. Leverer du ikke skoleoppgaven i tide får du ingen evaluering. Forhåndsstemmer eller stemmer du ikke innen fristen får du ikke være med. Svarer du ikke i tide så blir forvaltningens vurderinger og beslutninger stående.

Men, like viktig er det ikke når offentlig forvaltning skal overholde sine egne tidsfrister. Det er et alvorlig problem i et demokrati når forvaltningen på denne måten – administrativt – lager egen politikk for seg selv i en form for etatisme.

Oagals redaktør har gjennom mange år drevet det demokrati-aktivistiske tiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fordi offentlige ombud ikke ivaretar sin ombudsrolle i å påse at kommunene følger plan- og bygningslovens paragrafer om medvirkning.

Samme dag som Skøyen områderegulering ble vedtatt gikk klage avgårde. Det gjaldt å være rask. Oslo kommune skriver nemlig på nettstedet sitt om klager på vedtak i plansaker at fristen for å klage er tre uker fra vedtaket ble mottatt. Kommunen skriver:

• Vi vil gi en tilbakemelding om forventet klagebehandlingstid i hver enkelt sak. Hvis vi ikke er enig i klagen og dersom vi ikke ser noen grunn til å endre vedtaket, vil vi sende saken videre til Statsforvalteren, som vil vurdere klagen og avgjøre om den skal tas til følge.
• Vi skal behandle alle klager uten ugrunnet opphold, og klager på vedtak i byggesaker innen 8 uker.
• Statsforvalteren skal avgjøre saken innen 12 uker fra saken er mottatt fra kommunen.

Man kan levende forestille seg hva som ville ha skjedd dersom klagen ikke var blitt sendt innen fristen. Ja, kanskje hadde det gått som – også i Skøyen-saken – da Sivilombudet ikke ville behandle en sak fordi ettårsfristen var oversittet (ombudet kunne hvis det ville, men ville ikke). Folkets ombud bryr seg om tidsfrister og egen vilje, må vite.

For sikkerhets skyld ble klagen sendt samme dag som Oslo bystyret fattet sitt Skøyen-vedtak, nærmere bestemt 27. september 2023. Klokken begynte å tikke. Kanskje har kommunen det som Sivilombudet – kan hvis den vil – men, noen tilbakemelding om forventet klagebehandlingstid kom ikke. Dog holdt kommunen seg innenfor åtteukersfristen da den 12. oktober 2023 sendte klagen videre til Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Klokken fortsatte å tikke. 12 uker senere – nærmere bestemt 4. januar 2024 – kom det ingen svar. Da klokken hadde fått tikket vel og bra mange uker til, ble det sendt spørsmål til Oslo kommune om Statsforvalteren hadde oversittet tidsfristen for behandlingen av klagen.

For enhver innbygger godt ned i grunnskolen vil det være åpenbart at tidsfristen var oversittet. Men, ikke for Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling, enda tidsfristen står på kommunens eget nettsted.

Og, ikke bare det. På statsforvalteren.no står opplysninger som kunne ha hjulpet kommunen tjenestemennene i kommunen til å svare “ja”.

Statsforvalteren skal prioritere saker der en klage fører til utsatt iverksetting av et vedtak. Disse sakene skal behandles innen 6 uker. I andre tilfeller skal Statsforvalteren prioritere sakene etter hvor viktige de er for den enkelte og samfunnet. Saksbehandlingstiden skal ikke være på mer enn 3 måneder.

Imidlertid valgte kommunen å sende forespørselen videre til statsforvalteren frem for å svare selv. Noe svar på tidsfristhenvendelsen er ikke kommet riktig ennå. Kanskje har ikke forvaltningen noen tidsfrist for slikt?

Uansett, klokken tikker fortsatt. Nå nærmer det seg ett år siden klagen ble sendt.

Hvorfor er dette viktig? I veldig mange samtaler kommer folk inn på håpløsheten de opplever i møtet med offentlig forvaltning og dessverre også folkets representanter – representanter som ikke er personer men som representerer politiske organisasjoner.

Håpløsheten medfører sviktende tillit til forvaltning og demokrati.