Annethvert år dukker politikere på alle nivåer opp i TV-debatter, i valgboder og utenfor supermarkedet. Her blir mange blendet av møtet og benytter anledningen til å gi dem innspill eller si dem noen sannhetens ord. Politikeren på stemmejakt hører villig på. Ved valgbodene lengst borte står representanter fra partiene “andre” hvor både partinavn og personer er rare og ukjente.

Så blir de borte. På grunn av urettferdige valgordninger ble “andre” lite representert De andre er tilbake i politikerjobben, har byttet plass i NGO-er med politikere som er kommet i posisjon eller har et nettverk som fant vikariat til dem i offentlig administrasjon.

I de fire årene mellom hvert valg møter yrkespolitikerne mest profesjonelle aktører inkludert næringsliv, arbeidsliv og NGO-er av alle slag som toger ut og inn av dørene i Stortinget og rådhus. Innbyggere kan også ta kontakt, men Oagal har erfart at det er vanskeligere nå enn for noen tiår siden å nå frem.

Hvorfor holder ikke politikerne løfter?

1. Innbyggerne har ikke direkte styring med kontrollorganer. Både kontrollutvalg i kommunene og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget er politikerstyrt
2. Innbyggerne har ikke lenger innvirkning på personvalg til nasjonalforsamlingen. Det representative demokrati er blitt til et monopolistisk organisasjonsrepresentativt styresett
3. Ombud om statsforvaltere, riksrevisor, sivilombud m.fl. blir stort sett ledet av politikere som har sin sympati der og finansiert av politikken
4. I Norge er det ikke mulig å kreve nyvalg
5. I Norge er det ikke mulig for folk å initiere folkeavstemninger med eller uten besluttende virkning
6. I Norge er det ikke mulig å fremme borgerforslag for behandling på Stortinget, mens å kreve sin rett til behandling av slike forslag til kommune- og fylkesstyret langt i fra innebærer å få medhold hvis de i det hele tatt kommer opp viser erfaringer fra minsak.no
7. De politiske prosessene er innrettet uten direkte demokrati. Direkte demokrati-muligheter kunne ha vært brukt til å rådføre seg med folk om hva de faktisk ønsker og samle innbyggere og virksomheter til enighet om forslag. I stedet velger politikerne å fremme sine egne saker ofte med et lite cresendo i media før vedtak som mange innbyggere er i opposisjon mot
8. Organisasjonene, medarbeidernes deres og media har sitt interessante, etablerte yrkesliv tilknyttet måten politikkindustrien fungerer på i dag. De har til og med store personlige fordeler av det økonomisk og gjennom anerkjennelse. Forandring skaper også usikkerhet. I sum vil disse aktørene ikke forsøke å fremme systemforandring, men kanskje stille opp ad hoc hvis direkte demokrati kan gi en fordel
9. Politikerne drukner et byråkrati som de selv har skapt. I stedet for å ha et strategisk overblikk og kunne stole på sin administrasjon for gjennomføring, blir politikerne sittende med stor arbeidsbelastning med lite rom for å lytte til innbyggerne. De blir overrent av eks-politikere med lett tilgang og lobbyister, og har knapt rom for å få jobbet med sine egne hjertesaker