Samtidig opprettholder samfunnet et slags kjønnsdiskriminerende Ibsensk dukkehus-univers med kulturelle forestillinger av at kvinnen som et uskyldig lerkefuglvesen.
Vi lever i en tid der psykologisk bevissthet har gjort det mulig å sette ord på destruktive mønstre og beskytte mennesker også mot usynlig maktutøvelse. Men, samtidig er det slående hvordan mange av verktøyene vi bruker – som Hares psykopatsjekkliste (Hare’s Psychopathy Checklist – Revised PCL-R) – i stor grad fanger opp trekk som er typisk mannlige: stormannsgalskap, behov for å dominere, følelsesløshet og grandiose selvbilder.
Hares psykopatsjekklisten er tiltenkt bruk i profesjonelle sammenhenger. Men, du skal ikke gjøre rare søkemotor-søkene før den dukker opp og kan anvendes med mulighet for å score (evaluere) personer. Punkter og støttebeskrivelser på Hares sjekkliste kan være akkurat det noen trenger for å forstå at de eller andre opplever noe som de ikke skulle ha gjort. Den kan vise en ny, fremmed, vanskelig, unormal og faktisk vanlig verden.
Bruken av sjekklisten kan bidra til å gjøre det vanskelig å forstå for voksne at de blir utsatt for psykisk vold, også når voldsutøveren kvalifiserer til psykopat. Det er enda vanskeligere å forstå for barn og unge med kortere livserfaring. Samtidig kan manipulerende voldsutøvelse – som både kvinner og menn tyr til – gå upåaktet hen både i relasjoner og samfunn inkludert tvister og rettssaker om for eksempel barnefordeling eller hvor noen er blitt provosert psykisk til å utøve fysisk vold.
Les også: Slik vil Oagal punktvis styrke det norske demokratiet
Faren er at vold kan bli ensbetydende med maskulin, fysisk vold. Psykisk vold, som skjer i større omfang enn fysisk i regi av både kvinner og menn, kan gå under radaren som forklaringsvariabel. Konsekvensene av dette på samfunnsnivå har vi sett i tilknytning til behandlingen av barneloven hvor mange uriktig formidler et skjevt bilde av voldsutøvelse av kvinner og menn inkludert ufarliggjøring av psykisk vold.
Manglende avdekking av psykisk voldsutøvelse innebærer i realiteten kjønnsdiskriminering. Frihet fra diskriminering er både en menneskerett og borgerrett i et demokrati, blant innholdskategoriene til Oagal og noe vi er opptatt av.
Kjønnsskjevhetene kommer godt frem i PCL-R som er Robert D. Hares reviderte versjon av Harvey Cleckleys 16 atferdsmessige symptomer som karakteriserer psykopatisk personlighet. Hares psykopatsjekkliste har disse 20 punktene (kilde: Wikipedia):
Noe av bakgrunnen for at Hares psykopatsjekkliste er best egnet for å skåre menn er at sjekklisten i utgangspunktet er laget for fagfolk og beregnet på alvorlige kriminelle – og i for eksempel norske fengsler ligger kvinneandelen på godt under ti prosent. Artikkelen Psykopati hos kvinner: teoretiske og kliniske perspektiver – publisert av USAs National Library of Medicine – er tydelig på de alvorlige konsekvensene av verktøy som er beregnet på menn også brukes på kvinner:
Derfor er det heller lite overraskende at for eksempel populære medier som Kvinner og Klær konkluderer med at de fleste psykopater er menn. Fordi analyseverktøyet i stor grad utelukker kvinner vil dette bli konklusjonen – problematisk ikke minst for kvinner som blir utsatt for overgrep fra andre kvinner uten å forstå eller bli trodd.
Les også: Bruk av deliberative forsamlinger kan styrke folkestyret
Narsissister og psykopater går ikke rundt med noen identifiserende merkelapp og ser kanskje ikke selv atferden sin. I noen land er psykopat heller ingen diagnose. I stedet blir begrep som antisosial personlighetsforstyrrelse (engelsk: Antisocial personality disorder) eller dyssosial personlighetsforstyrrelse brukt – som i denne høyesterettsdommen.
Når et vanlig menneske som er ukjent med manipulerende og psykopatiske trekk blir utsatt for psykelig manipulerende atferd, fatter mistanke om at noe ikke er normalt og gir seg i kast med å lete, kan de imidlertid raskt bli ført til Hares psykopattest. Det gjelder enten sjekklisten er for profesjonelle eller ikke; folk flest vil finne den og bruke den, godt hjulpet av media som omtaler psykopattesten og lar folk skåre kvinner og menn de har relasjoner til.
De som er utsatt for en mann vil kjenne igjen mange personlighetstrekk i testen. Er de utsatt for en kvinne vil de også kjenne igjen personlighetstrekk, men høyst sannsynlig færre. Dette betyr ikke at kvinner ikke manipulerer. Det betyr bare at de ofte gjør det på en annen måte enn denne bredt anvendte testen fanger opp. Der menn i større grad kan utøve direkte makt, skjer kvinnelig manipulasjon ofte gjennom relasjonelle og emosjonelle virkemidler: ved å holde tilbake varme, spille på dårlig samvittighet, bruke offerposisjon til å styre avgjørelser, eller ved å bygge allianser som skaper sosial utestengelse.
Dette er ikke nødvendigvis mindre skadelig – men det er ofte vanskeligere å få øye på.
I det virkelige liv vil mye av manipulasjonen foregå med et smil – svært forskjellig fra bildet mange har av en psykopatisk person. Mange av virkemidlene som både kvinner og menn bruker blir ikke fanget opp av skalaer som Hares og faller dermed også utenfor språk for å konfrontere dem.
For å synliggjøre dette, kan klassiske “mannlige” trekk fra Hare-skalaen sammenlignes med mulige “kvinnelige” trekk som kunne vært inkludert i en bredere skalering og forståelse av manipulasjon (her presentert som fire sammenfattete punkter):
Det kanskje mest overraskende – og dypt kjønnsdiskriminerende – ved dagens måleinstrumenter er dermed at de fratar kvinner konsekvensene av å ha manipulerende, nedbrytende trekk. Når atferden deres ikke fanges opp av skalaene, faller de rett og slett utenfor. Dermed framstår de som uskyldige – ikke fordi de er det, men fordi vi mangler språk og verktøy for å se dem. Vi havner i et slags ibsensk univers, der kvinnen fortsatt er et lerkefuglvesen som må beskyttes og unnskyldes, mens kvinnen er likestilt i dagens samfunn med en virkelighet som er langt mer kompleks.
Les også: 2024 horribelt for norsk demokrati
Det viktigste for Oagal er ikke å dømme, diagnostisere eller angripe det ene eller andre kjønn – tvert imot. Målet med å utvikle skalaer og begreper er ikke å håpe at noen viser seg å være “syke” eller klassifisere dem som noe så alvorlig som psykopat, men å gi mennesker bedre forståelse for hva de står overfor. Mange som lever tett på manipulerende personer – enten i familier, parforhold eller arbeidsmiljø – blir usikre, tvilende og selvbebreidende nettopp fordi atferden de møter ikke passer inn i det kulturelle bildet av hvordan makt og overtramp ser ut.
I demokratisk forstand blir deres borgerrettigheter ikke ivaretatt.
Også viktig er at vi må ha verktøy for å kunne hjelpe. Hvis kvinnelige former for manipulasjon ikke gjenkjennes eller blir målbare, faller kvinnene voldsutøvere lett utenfor det psykologiske hjelpesystemet. Det finnes mange menn og kvinner med vanskelige relasjonsmønstre – noen av dem vil gjerne forstå seg selv og endre seg. Men da må vi gi dem begreper som faktisk stemmer overens med hvordan deres atferd ser ut i virkeligheten.
Et fornyet måleinstrument må derfor balansere på en tynn linje: mellom å anerkjenne kjønnsforskjeller i uttrykk og samtidig ikke stemple vanlige, kjønnsnøytrale trekk som sykelige.
Mange feminine strategier som i seg selv ikke er patologiske – som sensitivitet, relasjonell tilpasning eller følelsesmessig uttrykkskraft – kan i misbrukte former gli over i manipulasjon og kontroll. Den faglige og etiske utfordringen ligger i å skille mellom det som er sosialt innlært samhandlingsstil og det som er bevisst, systematisk maktbruk.
Dersom slike trekk utelukkende forklares som «kvinnelige» og dermed normale, skjuler vi de mørke sidene av dem. Da fortsetter samfunnet å bagatellisere kvinnelig destruktivitet, og de som rammes – enten det er partnere, barn eller kolleger – mister språk for å beskrive overgrepene. Et demokratisk helsevesen og rettssystem må kunne se begge former for maktutøvelse med samme alvor.
Det betyr ikke at man skal «sykeliggjøre kvinnelighet», men at man må kunne skille mellom empati og utnyttelse av empati. Først når vi tør å se også de sosialt aksepterte variantene av kontroll, kan vi utvikle et psykologisk og samfunnsmessig språk som ivaretar rettssikkerheten for alle – uavhengig av kjønn.
0 kommentarer