Deliberative prosesser kan bidra til mer veloverveide, rettferdige og inkluderende beslutninger på tvers av samfunnsnivåer. Demokratiformen gir en måte å skape bredere deltakelse og ansvarlighet på. Samtidig får folk muligheten til å påvirke avgjørelser som påvirker deres liv direkte. Dette vil være et verdifullt tillegg til mer formelle demokratiske mekanismer som folkeavstemninger og borgerforslag.

Les mer: I deliberativt demokrati blir beslutninger tatt og gjennomført av opplyste innbyggere

Eksempler på problemstillinger for deliberativt demokrati

Deliberativt demokrati kan brukes på mange problemstillinger som for eksempel offentlige utredninger, estetikkvalg og budsjettering.

1. Offentlige utredninger
   Deliberative forsamlinger kan erstatte eller supplere dagens utvalg, som ofte er små og politikerdominerte. Ved å bruke representativt utvalgte borgere, kan offentlige utredninger bli mer inkluderende og reflektere et bredere spekter av meninger og erfaringer. Dette vil kunne gi mer balanserte og grundige beslutninger, og skape bredere aksept for resultatene i befolkningen.
2. Estetikkvalg for byer og tettsteder
   Når det gjelder estetiske valg som påvirker byer og tettsteder, kan deliberative prosesser hjelpe med å involvere borgere direkte i spørsmål om utforming av offentlige rom, arkitektur og grøntarealer. Dette kan være en god måte å sikre at byutvikling skjer i tråd med lokalsamfunnets ønsker og verdier i forhold til plan- og bygningslovens estetikkparagraf 29-2, og unngå at slike beslutninger kun tas av saksbehandlere, utbyggere, tekniske fagfolk, politikere og andre uten tilknytning til lokalmiljøet.
3. Budsjettering og deltakende budsjettering
   Deliberative prosesser kan brukes i budsjetteringsprosesser, spesielt i kommuner eller områder i kommuner. Deltakende budsjettering blir brukt rundt om i verden, og kan gi borgere anledning til å prioritere hvordan offentlige midler skal anvendes. Dette kan skape bedre løsninger, ansvarlighet, engasjement og forankring i lokalsamfunnet.
4. Forvaltning av budsjetter innen definerte områder
   Sametingets forvaltning av budsjettmidler er et eksempel på hvordan deliberativt demokrati kan brukes til å styre offentlige midler. Denne typen modell kan utvides til andre områder og kontekster der sammensatte interesser og behov må balanseres.
5. Innspill til kommunale og fylkeskommunale utvalg
   Deliberative råd kan involvere borgere i en grundigere dialog om saker, og gi innspill utvalg i kommuner og fylkeskommuner. Dette vil styrke kvalitet og legitimitet i avgjørelsene ved å utnytte innbyggernes kompetanse og gi folkevalgte bedre innsikt i hva velgerne opplever som viktig.
6. Medvirkning i reguleringsplansaker
   Selv om plan- og bygningslovens formålsparagraf 1–1 tydelig regulerer at alle berørte skal få medvirke blir medvirkning like fullt unndratt av forvaltning og politikere. Dermed skaper arbeidet med reguleringsplaner for utvikling av byer og tettsteder ofte skape spenning mellom utbyggere, lokale myndigheter og befolkningen. Ansvaret for medvirkning kan delegeres deliberative grupper fra planarbeidets begynnelse. Bydelsutvalg kan for eksempel være slike grupper eller være medvirkningsvertskap for deliberative grupper. Bydelene eller gruppene kan samle inn lokal kunnskap, oppklare misforståelser, og komme fram til løsninger som balanserer ulike interesser. Deliberative prosesser vil redusere konfliktnivå. Gjennom et konsensusbasert beslutningsgrunnlag vil beslutninger i kommunestyrer bli mindre kontroversielle.
7. Deliberativt demokrati i skoler
   I skolene kan deliberative prosesser involvere både elever, lærere og foreldre i beslutninger om skolemiljø, undervisningsmetoder og prioriteringer. Dette gir de som er mest påvirket av skolens aktiviteter en sterkere stemme og mer eierskap til beslutningene som tas, og involverer bredere enn foreldreutvalg.
8. Utvikling av lokal næring
   Ved etablering av nye bedrifter, særlig innen næringsutvikling som påvirker mange lokalsamfunn, kan deliberative prosesser hjelpe med å innhente lokal kunnskap og preferanser. Dette kan bidra til å sikre at nye virksomheter utvikler seg i tråd med lokalområdets ønsker og behov.
9. Juryer for offentlige prosjekter
   Deliberativt demokrati kan erstatte juryer som i dag ofte er sammensatt med de som har et bein innafor politikk, arkitektur og kunstmiljøer. I stedet for at slike elitistisk sammensatte juryer kan kompetansen de representerer inngå i deliberative fora hvor innbyggerne sikrer en langt bredere representasjon. Arkitekturkonkurransen for offentlige bygg, utsmykning av offentlige bygninger, samt skulpturer og installasjoner i byrom er områder som er egnet deliberativt demokrati.
10. Kontrollorganer
    Dagens politikkindustri er utenfor folkets kontroll. Kontrollkomiteer og -utvalg er besatt av politikere, samtidig som tilsynelatende uavhengige ombudsmenn i hovedsak er ledet av politikere (en gang politiker, alltid politiker). Deliberative forsamlinger er egnet til å vurdere saker på grunnlag av fakta og ikke sterke politiske preferanser som i dag
11. Gjennomgang og oppsummering av høringer
    I høringer blir ofte gjennomgang og oppsummering av innspill gjort av de samme personene som utarbeidet grunnlaget for høringen. Dermed er de per definisjon ikke i posisjon til å kunne vurdere høringsinnspill objektivt. Deliberative forsamlinger kan foreta gjennomgangen og konkludere i forhold til hvilke endringer som må gjennomføres. Forsamlingene kan også vurdere om høringen har den nødvendige, representative involvering