Journal of Democracy henviser til to nylige artikler på nettstedet sitt.
I artikkelen How Dictators Use Financial Repression Against Their Opponents forteller Félix Maradiaga at mange prodemokratiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere – som arbeider i undertrykkende miljøer – en livline i desentraliserte finansielle systemer som Bitcoin når de står overfor økonomisk og finansielt press.
Les også: Slik ser banebrytende demokratiforskning ut hos UiO:Demokrati
“Noen av oss som er mål for autoritære regimer og forpliktet til åpenhet og ansvarlighet, har vendt seg til Bitcoin – ikke for å bli rike eller fremme en anarkistisk kjærlighet til valuta uten statlig kontroll. I stedet leter vi ganske enkelt etter en løsning på den systematiske ekskluderingen vi møter i undertrykkende stater,” skriver Maradiaga, samt:
“Økonomisk frihet er et av de første målene for en tyrann. Min familie og jeg har opplevd dette på nært hold. Men verktøy som Bitcoin gir en livline til aktivister som kjemper mot undertrykkende stater.”
Verktøy som Bitcoin gir en livline til aktivister som kjemper mot undertrykkende stater.
Félix Maradiaga
Les også: Det nye klasseskillet skapt av formuesskatten knuser mange drømmer
“Cash is king, selv om du er en aktivist som leder en demokratisk bevegelse mot noen av verdens verste diktatorer. Det er derfor Bitcoin raskt har blitt den foretrukne valutaen for dissidenter over hele verden,” skriver Alex Gladstein i artikkelen How to Dictator-Proof Your Money.
I artikkelen forklarer han at menneskerettighetsaktivister over hele verden har fått “ustoppelige elektroniske penger” om nytt verktøy.
“Fra Russland til Cuba og Nigeria tar stadig flere interessegrupper og ideelle organisasjoner i bruk Bitcoin – en åpen kildekode-basert, desentralisert og sensurresistent digital valuta – for å sikre at donasjoner fortsetter å komme inn og lønninger blir utbetalt, selv når autoritære regimer og statlige myndigheter stenger bankkontoene deres.”
Dissidenter møter en rekke økonomiske risikoer. Undertrykkende regimer bruker økonomiske verktøy for å kontrollere og undertrykke opposisjon og innbyggere.
Regjeringer kan fryse eller beslaglegge bankkontoer for å hindre dissidenter i å finansiere sine aktiviteter eller opprettholde sin økonomiske uavhengighet, nekte tilgang til tradisjonelle finansinstitusjoner (inkludert banklån, kredittkort eller overføringer), true eller straffe økonomiske støttespillere, påtvinge strenge valutakontroller og bruke overvåkningsteknologi for å spore økonomiske transaksjoner.
Les også: 2024 et horribelt år for norsk demokrati
Diktatorer og andre styresmakter kan dessuten ilegge urimelige bøter, skatter eller økonomiske krav og beslaglegge eiendommer, bedrifter eller andre formuesobjekter direkte eller indirekte.
Dette fører til tap av økonomisk grunnlag og svekker dissidentenes muligheter for å gjenoppta sitt arbeid.
0 kommentarer