For Løvenstadutviklingen har Rælingen kommune lagd flere dokumenter om medvirkningsopplegget.
For Løvenstad gjennomførte Rælingen kommune medvirkning mens planprogrammet fortsatt var på høring. I og med at planprogram skal beskrive opplegg for medvirkning som følgelig ikke var vedtatt, synes medvirkningen prematur og ikke vedtatt av kommunestyret.
Medvirkningen ble gjennomført i form av spørreundersøkelse med 262 svar, 47 intervjuer på gata og 49 lapper som ble lagt i en idékassa. Samlinger hvor folk og sivilsamfunnets organisasjoner fikk utvikle ideer sammen i et fasilitert opplegg var utelatt.
Betydning av medvirkning og god gjennomføring er beskrevet i plan- og bygningsloven, forarbeidene om medvirkning til loven, regjeringens juridiske veileder om medvirkning og regjeringens medvirkningsveileder.
Den sistnevnte beskriver tydelig (side 11) at tidlighetsprinsippet er lurt blant annet for å unngå konflikter og naturligvis for å generere flest mulig idéer og forslag så tidlig som mulig – mens det er mulighetsrom for å utnytte disse. Når spørreundersøkelse og idelapper brukes som metode beholder gjennomføreren en veldig styring over sluttresultatet.
Rælingen har lagt resultatene av dette opplegget – uten at det var vedtatt i planprogrammet – og intervjuer med to skoleklasser til grunn for det videre arbeidet. Kommunen har så i neste omgang presentert mulighetsstudier som naturligvis er preget av opplegget hvor alle berørte innbyggere ikke har fått medvirke tidlig inkludert velforeninger, idrettslag og andre representanter for sivilsamfunnet som besitter et enormt idégrunnlag og lokal kompetanse.
Saken om medvirkningen for Løvenstad i Rælingen kommunen er omtalt bredere på nettstedet til Medvirkningsombudet (selvutnevnt) – som også er Oagals redaktør. Mangelfull medvirkning i de mange plansakene utgjør i sum det største sviket mot demokrati i Norge – og er et udiskutabelt kommunalt ansvar i henhold til plan- og bygningslovens medvirkningsparagraf 5–1:
Så vanlig og lik er kommunenes motstand mot medvirkning at det er lite sannsynlig at den bare skyldes inkompetanse, men snarere en kultur som setter seg over demokrati og innbyggere ved ikke å ønske deres innspill. Holdningen har satt sitt preg på steds-og byutvikling over hele Norge.
Plan- og bygningsetaten i Rælingen har også illustrert hvordan administrasjoner gjør politiske vedtak på egenhånd. Planprogrammet skulle naturligvis ha vært fastsatt politisk før medvirkningen ble gjennomført.
Kommunen føyer seg også inn i rekken av kommuner som har sin egen språkfortolkning av medvirkning. “Medvirkning er [nemlig] ikke medbestemmelse“, skriver også Rælingen kommune – en kommune som gjerne vil “høre din mening” (faksimilen), men ikke så mye mer.
0 kommentarer