Oagal studerer makthavere og mener at den nye klassekampen er for folket og mot politikerstyret.
Her har redaksjonen, støttet av vår medarbeider ChatGPT som er like maskinlært som mange gamle politikere, satt opp en tabell som sammenligner adel, dagens herskerklasse politikkindustrien og folket.
Det er store likheter, men med én viktig forskjell: Kampen er kanskje enda vanskeligere å fighte enn mot adelen Årsaken er at politikerstyret fremstiller seg som og tror til dels selv at det er fanebærer av klassekamp og likhet parallelt med at den inntar overklassens privilegier. Klassekampen er forvansket av at herskerne dominerer forskning og media gjennom avgjørende økonomiske bidrag og redaksjonsmedlemmers personlige overbevisning om at de står på den riktige siden.
Svært mange innbyggere er dessuten blitt en del av herskerklassen gjennom å få betalt gjennom trygd, pensjon og lønninger. Dette systemet er politikerskapt på et tidspunkt med de beste intensjoner og er i stor grad et gode, men er i et meta-perspektiv blitt en hemsko for demokrati-utvikling. Trygd, pensjon og arbeidsmarkedet i det offentlige har skapt en markedsplass som det er helt naturlig for enkeltindivider å forholde seg til for å oppnå bedre vilkår for seg selv. Som gruppe stemmer og støtter de oppunder den nye herskerklassen – og er ikke tjent med at den arbeidende klassen i folket får dele godene. Fagforeningene sitter regelmessig i herskerklassen regjeringer og truer med “kjøttvekta” hvis andre regjeringer går dem i mot, og tilgodeser sine egne som slik støtter opp under det nye klasseskillet ved å få bedre vilkår en for eksempel mange små næringsdrivende bare kan drømme om.
Samtidig er det lite hjelp å hente fra gode, opposisjonelle radikalere med sin glanstid på 60- og 70-tallet. Mange av dem førte sin intellektuelle kamp ved universitetene, noe som senere i livet kunne føre til gode jobber og assimilering i herskerklassen. Mange radikalere med posisjon til å stå opp mot det nye klasseskillet er nå blitt rikere og mer borgerlige enn sine egne foreldre og andre som de en gang kjempet i mot – og vet det selv, men, det er jo et godt liv.
Siden Norge er godt økonomisk stillet er ikke kampen så dramatisk ennå som for eksempel i Storbritannia hvor det er er valgkampsak å senke skatter og kutte hardt i offentlige utgifter fordi det ikke er penger nok til finansieringen mer og renter på utenlandsgjelden belaster økonomien tungt som det er. Likevel er signalene utenfra så kraftfulle at selv politikkindustrien som helst er seg selv på NRK og i VG vanskelig kan gå glipp av dem.
Utflytting av arbeids- og middelklassen fra andre anerkjente demokratier gi et forvarsel om hva Norge har i vente. De mest ressurssterke går først i flyktningstrømmer – det gjelder også vestlige flyktninger. Felles mønster er høyt skattenivå, lav sosial mobilitet og boligkostnader som spiser opp lønnsveksten, noe som medfører at de som bærer samfunnets verdiskaping flytter først med økt belastning fra herskerne på de som ikke har mulighet til dette. Det forskes mye på konsekvensene som fornektes av herskerne mens murringen når nye nivåer.
Canada: betydelig utflytting blant yngre arbeidstakere og akademikere til USA på grunn av høye levekostnader, særlig boligpriser og skattetrykk kombinert med svak lønnsvekst.
New Zealand: sterk netto utvandring av fagfolk og helsepersonell til Australia; lønnsforskjellen mellom landene er blitt så stor at mange ser det som eneste mulighet til å eie bolig.
Storbritannia: etter Brexit har mange høyt utdannede briter flyttet til EU-land for bedre karriere- og livsvilkår, og flere bedrifter har flyttet med dem.
Frankrike: langvarig «brain drain» av entreprenører og teknologer til lavskatteland som Storbritannia, Sveits og Portugal; høyt skattenivå og rigid regelverk trekkes frem som årsak.
Tyskland: økende utvandring blant yngre ingeniører og helsearbeidere som søker bedre lønninger og lavere skatt i andre land inkludert Sveits og Østerrike.
Sør-Afrika: formelt et demokrati, men mange middelklasse-familier emigrerer til Australia, Canada og Storbritannia på grunn av skatter, kriminalitet og politisk usikkerhet.
Oagal har formet tabellen for å initiere refleksjon. Om 4-5 år så vil den være enda mer aktuell.
| Problemstilling | Adelen | Politikkindustrien | Folket |
|---|---|---|---|
| Vanskelige økonomiske tider | Blir berørt, men skattla hardere for å bevare livsstil | Blir ikke berørt, rik på olje og øker skatter og avgifter for å vokse i nedgangstider | Må kutte, flytte, ta ekstrajobber, søke støtte |
| Stram skattelegging | Ser det som nødvendig for å opprettholde privilegier | Ser det som nødvendig for å opprettholde sitt styresett og lønn, pensjon og egenvelferd | Bærer byrdene og får mindre igjen |
| Innkjøp og forbruk | Luksusvarer, import, status | Offentlige innkjøp uten personlig ansvar, ofte dyrere enn nødvendig | Kjøper nøkternt, søker mest mulig verdi for pengene |
| Stilt overfor offentlig rikdom og fattigdom | Tok del i rikdommen, lot folket klare seg | Forvalter oljefond og budsjettoverskudd – uaktuelt å kutte fordi folket trenger det slik | Flytter ut, mister tro på systemet hvor de finansierer den herskende klassen |
| Flyktninger med bedre rettigheter | Utenkelig – fremmede ble holdt ute | Ser humanisme som symbolpolitikk, men lar egne borgere tape terreng | Stiller seg bakerst i køen og jobber videre for å opparbeide seg rettigheter andre får |
| Styring uten demokratisk forankring | Arvelig makt | Partilistestyrt makt uten personvalg, styrt av partiapparat | Mister grunnlovsfestet rettighet til innflytelse |
| Forhold til mediene | Eide eller kontrollerte dem | Kontroll gjennom Statsstøtte, annonser, abonnement, PR – tung samrøre | Leser, men søker seg til kinesiske og amerikanske sosiale medier for sin virkelighet |
| Egen beskyttelse | Titler, slektsnettverk og hoff | Partiapparat, karriereveier, byråkrati og institusjoner | Må klare seg selv eller bli del av politikkindustrien |
| Forhold til kritikk | Straffet, sensurerte, forviste | Kansellerer, marginaliserer, trekker støtte, latterliggjør | Risikerer tap av jobb eller sosialt stigma |
| Krisehåndtering | Tok fra folket | Trykker penger, øker skatter og avgifter | Mister sparepenger og kjøpekraft |
| Arbeid og verdiskaping | Levde av andres arbeid, mente de selv bar kulturen | Ser administrasjon og politikk som den egentlige verdiskapningen | Utfører reelt arbeid, men får minst anerkjennelse og del i gevinsten |
| Bestikkelser og fordeler | Kunne betale seg til rang, posisjon og rettigheter | Oppnår fordeler gjennom bekjentskaper, nettverk og partilojalitet | Utestengt fra nettverkene – har ikke bekjentskapsfordeler |
| Privilegier | Født inn i rikdom og makt | Født inn i politkkindustrien | Lever med usikkerhet og press |
| Forhold til ansvar | Guddommelig rett – ikke ansvarlig | Politisk immunitet – ansvar pulveriseres | Må stå til ansvar for alt |
| Forhold til lovverk | Over loven | Skriver lovene selv, styrer domstolenes økonomi og i inngrep med dommeransettelser | Må følge dem – og straffes ved feil |
| Syn på folket | Undersåtter | Vet best og har utelatt velgerne fra personvalg | Driver en stor del av samfunnet med anerkjennelse i ordet, ikke tilstrekkelig i realiteten |
| Forhold til fornyelse og endring | Styrte stramt for å tøyle uro og omveltning | Strammer maktgrepet mens tidligere demokratiske nasjoner anes som mislykkete | Ser behovet – men mangler maktmidler overfor politikkindustrien som styrer og kontrollerer seg selv |
| Ideologisk dekke | «Av Guds nåde» | «For fellesskapets beste» | «Vi må bare stole på systemet» |
| Historisk utvikling | Folkets beskyttere | Folkets beskyttere | Ville ha vært opprørerne – som sine forfedre |
| Migrasjon og håp | Ble flyktet fra og satt rolig | Sitter godt og rolig i fet | Ser ut av landet på grunn av skatter, reguleringer og stagnasjon. De fattigste blir tilbake |
0 kommentarer