Det er lite nytt i at herskere unner seg storstilte byggverk. Verden er strødd med palasser som i dag er turistattraksjoner. I møtet med overveldende prakt er det lett å glemme at hver søyle, detalj og hvert gullflak er betalt med innbyggernes penger, helse og liv.

Ingen tilstrekkelig sterke motargumenter

Sløsingen i regjeringskvartalet minner om tidligere tiders herskeres stormannsgalskap. Regjeringskvartalet er vår tids palass. Tidligere tiders herskere var neppe mindre fulle av selvrettferdig argumentasjon for å bygge sine palasser enn det vi ser her. Herskerne trengte det – det var helt nødvendig, og alternativer fantes ikke.

Også regjeringspalasset er utenfor innbyggernes kontroll. Her har man unnet seg alt av vår tids svar på gull og glitter. Alternativer fantes heller ikke her. Det var helt nødvendig å bygge akkurat her. Dermed ble det også nødvendig å bygge om en komplisert vei under bakken. Det ble nødvendig med omfattende sikkerhet på et sted hvor dette var vanskelig og kostbart å etablere. Dette hevdes å være forhold politikkindustrien ikke kunne påvirke.

Det var også nødvendig å stenge av en stor del av Oslo sentrum, med langvarig belastning for innbyggerne. Selv om innbyggerne protesterte, fikk dette begrenset gjennomslag i de statsfinansierte mediene.

Kostnader til 10-gangeren – kjør på!

Teknisk Ukeblad gjengir en NTB-melding om kostnader på 53,5 milliarder kroner for regjeringskvartalet så langt. Dette er om lag ti ganger høyere enn det opprinnelige anslaget fra 2011. Kostnadene kan øke ytterligere. Politikkindustrien vurderer nå å reise flere bygninger som tidligere ble tatt ut av planene.

Hva innbyggerne måtte mene gjennom medvirkningsprosesser vil ikke spille noen rolle, selv om medvirkning er lovfestet. I denne saken synes loven å være uten betydning. Politikerne vil søke støtte i forvaltningen, som har rikelig og godt betalt grunnlag å slå i bordet med. Medvirkning ville ikke få betydning, og det finnes støtte for dette i forvaltningsloven.

Hva ville private husholdninger eller bedrifter ha gjort i møte med et slikt prosjekt?

Innbyggere kan ikke selv tenke slik

De ville ha sagt at dette blir for dyrt. Dette går ikke. De ville også ha sagt at med slike sikkerhetskrav må prosjektet tenkes annerledes. Det burde vært flyttet ut av byen, langs de gode jernbaneforbindelsene. Byråkrater og regjeringsmedlemmer kan fint reise noen minutter med kollektive transportmidler. Det ville også vært mulig å bygge færre bygg med høy sikkerhet for de som faktisk må være i nærheten av Stortinget.

Slik tenker de fleste andre innbyggere. Våre folkevalgte representanter har derimot valgt en mer grenseløs tilnærming og bygger uten tydelig økonomisk måtehold.

Regjeringskvartalet viser hvor ute av takt det representative demokratiet er med befolkningen det skal representere. Folkets protester når ikke frem gjennom tykke murer og sikkerhetssystemer, på samme måte som de tidligere ikke nådde frem til konger, keisere og adel. Et eller annet sted må grensen gå for politikkindustriens manglende måtehold på folkets regning. Dette er et tydelig eksempel.