Å erkjenne parallellene mellom nåtidens og historiske herskere kan bidra til en bedre forståelse av utfordringer moderne demokratier står overfor og hvordan ansvarlighet og gjennomsiktighet kan styrkes.

Makt korrumperer uansett herskere. Selv om maktstrukturene har endret seg betydelig, er det visse parallelle kjennetegn mellom fortidens og nåtidens herskere.

Les mer: FN-sambandet om demokrati – et system med aktiv innbyggerdeltakelse

Kanskje er det lettere å se dette i regimer hvor demokratiet har stått svakt? Vi kjenner den russiske historien med tsar og adel, som etter et kort blaff av demokrati fikk et totalitært kommunistisk styre med en ny maktelite. Det russiske demokratiet som ble innført ved kommunismens fall fremstår nå som temmelig hult med oligarker og nytt totalitært styresett i regi.

Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Store menn er nesten alltid dårlige menn.

Lord John Emerich Edward Dalberg-Acton, britisk historiker og politiker, i brev (1887) til biskop Mandell Creighton

I mange regimer vil mange raskt påstå at det heldigvis ikke er russiske tilstander hos dem. Men, er det helt slik? Vil mannen i gata svare “ja” på spørsmålet om at “i vårt land er det folket som bestemmer”? Mange vil nok ikke føle det slik.

Les mer: Partienes organisasjonskultur forplanter seg og skader demokratiene

For å synliggjøre hvordan dagens demokratier er i ferd med å bli utvannet av uønsket hersker-atferd, har Oagal brukt ChatGPT i arbeidet med å beskrive og sammenligne trekk mellom gårsdagens og dagens herskere.

Kjennetegn ved gårsdagens herskere

1. Absolutt makt: Historiske herskere som konger og keisere hadde ofte uinnskrenket makt over sine riker. De kunne ta beslutninger uten å måtte konsultere folket eller en lovgivende forsamling.
2. Arvelig makt: Makten ble ofte overført gjennom arv innenfor en kongelig familie, noe som sikret at herskeren ikke nødvendigvis hadde folkelig støtte eller kvalifikasjoner.
3. Religiøs legitimitet: Mange herskere baserte sin makt på en guddommelig rett til å styre, noe som gjorde det vanskelig for folket å utfordre deres autoritet.
4. Begrenset ansvarlighet: Tidligere herskere stod ofte ikke til ansvar for sine handlinger overfor folket. Det var få mekanismer for å holde dem ansvarlige for misbruk av makt.

Les også: Ja til EF, nei til EU?

Kjennetegn ved dagens herskere

1. Demokratisk underskudd: Mange moderne politikere blir valgt med begrenset folkelig støtte, ofte som et resultat av lave valgdeltakelser eller et politisk system som ikke fullt ut reflekterer folkets vilje.
2. Administrativ makt: Offentlige tjenestemenn tar mange avgjørelser som påvirker samfunnet, men deres beslutninger kan ofte mangle tilstrekkelig forankring i politiske vedtak eller lovverk.
3. Profesjonell legitimitet: I stedet for religiøs legitimitet, baserer dagens herskere ofte sin autoritet på teknokratisk eller profesjonell ekspertise, som ikke alltid er demokratisk legitimert.
4. Ansvarlighet og gjennomsiktighet: Selv om moderne demokratiske systemer har mekanismer for ansvarlighet, som valg og media, er det ofte utfordringer med å holde politikere og offentlige tjenestemenn ansvarlige på en effektiv måte. Med få unntak styrer politikkindustrien i form av politikere og eks-politikere offentlige ombud og kontrollorganer
5. Makt gjennom arv og nettverk: Mange politikere har fortrinn i konkurransen om makt og posisjon gjennom slektskap, familiebånd og nettverk som er bygd innad i partiene, NGO-er med og uten offentlig støtte, aksjeselskap hvor staten har dominerende eierskap og media som har gjort seg avhengig av statsstøtte og politikersladder som levebrød. Også innenfor politikken blir familiedynastiene tydelige og forplanter seg inn i offentlig forvaltning hvor mange tjenestemenn ikke frir seg fra sitt parti-ideologiske ståsted i ikke-politiske stillinger.