Politikk kan være god og dårlig, men like fullt politikk. Oagal ser imidlertid i en serie artikler på skillet hvor politikken bryter med demokratiske prinsipper.
Når energiprisene skyter i været, blir det raskt tydelig hvor ulikt dette rammer befolkningen. For de fleste husholdninger er strøm en nødvendighet og nå blitt en uforutsigbar utgift som truer den økonomiske tryggheten. Strømstøtte sikrer at grunnleggende behov blir dekket.
Denne formen for støtte har en dyp demokratisk verdi. Den viser at staten ikke bare ser på strøm som en handelsvare, men også som en kollektiv ressurs som alle har rett til å ha tilgang til. Når prisen på en slik ressurs skyter i været, blir det et demokratisk ansvar å sørge for at ingen blir stående igjen.
Demokrati handler også om hvordan fellesskapets ressurser blir organisert og fordelt. Strømstøtte gir en konkret manifestasjon av ideen om at fellesskapet skal støtte de svakeste når krisene rammer. Dette er særlig viktig i Norge, hvor klimaet er kaldt og naturressursene er felleseie som folk forventer at skal komme alle til nytte særlig når det kniper. Ordningen viser at politikerne er villige til å handle for å beskytte befolkningen, og den kan styrke folks opplevelse av at demokratiet faktisk fungerer til deres fordel.
Kritikere av strømstøtte peker ofte på kostnadene for staten og hevder at dette er en kortsiktig løsning. Men, demokratiet krever at vi prioriterer velferden til befolkningen, spesielt i tider der markedsmekanismer skaper uholdbare situasjoner for mange.
Les også: Politikerne stenger døra til Stortinget for innbyggerpåvirkning og infiltrerer sivilsamfunnet
Med det som trolig er verdens største offentlige forvaltning per capita er det mange arbeidsplasser som ikke blir berørt av de høye strømprisene. Stat og strøm-kommuner kan betale med sine høye inntekter. Knapt noen mister jobben i de øvrige kommunene selv om strømbudsjettene sprenges.
Verre er det i sivilsamfunnets organisasjoner og bedrifter hvor strøm er innsatsfaktor. Når det offentlig tjener grovt på høye strømpriser uten å betale tilbake til slike virksomheter, er det en form for indirekte og kvelende beskatning. Faktisk er Norge tjent med å selge dyrest mulig for så å tilbakebetale generøst som strømstøtte til alle berørte. Mange vil se utfordringer i å etablere ordninger. Men, vi har godt dokumentert historikk både for enkeltbedrifter og bransjer som danner grunnlag for utforming av regelverket.
Muligens vil en slik ordning rammes av EUs konkurranseregler. I så fall er det på høy tid å se annerledes på deler av våre strømressurser. Strøm i Norge er infrastruktur. Det skal være lite i veien for at en andel av vår strømproduksjon ikke markedsutsettes, men prises slik vi prissetter vann, avløp, renovasjon, feiing og nettleie.
0 kommentarer