Sametinget er en representativ forsamling. Mange av beslutningsprosessene er også preget av bred involvering av samiske organisasjoner og interessegrupper. Sametingsrepresentantene må ofte forhandle og diskutere med både interne aktører og den norske staten. Denne dialogen er i realiteten en deliberativ praksis hvor aktørene nettopp engasjerer seg i diskusjoner og tar beslutninger basert på ulike synspunkter og behov.

Les også: Hvordan kan direkte, deliberativt og representativt demokrati samspille?

Deliberative prosesser i Sametinget

Sametinget spiller en viktig rolle i å overveie og fremme samiske rettigheter, spesielt i spørsmål om landrettigheter, kultur og språk. Gjennom slike diskusjoner blir det lagt til rette for at representanter kan uttrykke og formidle behovene fra sine velgere, samt sikre at beslutninger blir godt gjennomtenkt og forankret i samisk selvbestemmelse. Dette kan knyttes til deliberative idealer, der alle stemmer skal høres før en avgjørelse tas.

Sametingets dialog med nasjonale myndigheter er også et uttrykk for deliberativt demokrati. I denne konteksten deltar Sametinget i samtaler med regjeringen for å forme politikk som angår samiske rettigheter og interesser. Prosesser som høringer, konsultasjoner og forhandlinger med staten kan betraktes som deliberative, da de søker å oppnå gjensidig forståelse og gode politiske løsninger gjennom åpen debatt og forhandlinger.

Samisk beslutningsprosess likhet deliberativ modell

Sametinget har også et kulturelt element som gir det deliberativ karakter. Tradisjonell samisk beslutningsprosess er nemlig basert på fellesskap, samtale og konsensus, noe som samsvarer godt med deliberativt demokrati.

Samelovens paragraf 2–1 regulerer Sametingets arbeidsområde og myndighet, og viser med enkle ord hvordan ansvarsområdene til en deliberativ forsamling kan defineres.

Les også: Regjeringsskifter skaper ingen endring

Sametingets arbeidsområde er ikke mindre enn “alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe“. Sametinget kan selv reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde, samt legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner uten å måtte ha mottatt en forespørsel først. Den deliberative institusjonen kan også forvalte bevilgninger til samiske formål som er gitt over statsbudsjettet, og kan selv gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd.

Beslutningsmyndighet delegert i lov

Ikke minst har Sametinget beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller er fastsatt på andre måter.

Det fremgår av Samelovens paragraf 2–2 dessuten at andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.