Direkte demokrati innebærer at alle innbyggere deltar i hver enkelt beslutning om hva offentlig administrasjon skal gjøre. Dette er i praksis lite hensiktsmessig i komplekse samfunn der et stort antall saker behandles fortløpende. Det ville innebære svært mange avstemninger og et omfattende informasjonskrav til hver enkelt innbygger.

Les mer: Wikipedia om liquid democracy

Den vanligste løsningen i moderne demokratier er derfor representativt styresett, hvor innbyggerne velger representanter som forbereder saker og fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. Denne modellen møter imidlertid økende kritikk.

Stiller spørsmål ved beslutningskvalitet fra folkevalgte

Innbyggere og medier stiller i økende grad spørsmål ved kvaliteten på politiske beslutninger. Mange politikere er ikke direkte valgt som enkeltpersoner, men har arbeidet seg opp i politiske organisasjoner. Velgerne stemmer i praksis på partilister, og bekrefter dermed partienes interne utvelgelse av kandidater i et organisasjonsrepresentativt styresett.

I enkelte valg kan velgerne gi personstemmer, men de kan verken stryke kandidater eller stemme på personer som ikke allerede er forhåndsgodkjent av partiene. Som i mange andre organisasjoner konsentreres beslutningsmakt ofte hos en relativt liten krets.

Flytende demokrati utfordrer denne strukturen. I sin rene form kan alle velgere delta i hver avstemning, uten faste, generelle valg av politiske representanter. Samtidig kan velgerne velge å delegere stemmen sin til personer de har tillit til, noe som gir en parallell til representativt demokrati.

Det avgjørende skillet er at delegasjonen kan variere fra sak til sak, fra tema til tema eller over tid. En innbygger kan for eksempel velge å delegere stemmen sin innenfor utenrikspolitikk til én person, innen helse til en annen og innen energi til en tredje.

Flytende demokrati forankret hos nye partier

Velgerne kan når som helst trekke stemmen tilbake, enten for å stemme selv eller for å overføre den til en annen representant. Representanter kan også gis anledning til å delegere stemmen videre, slik at det kan oppstå kjeder av tillit.

Prinsippet om flytende demokrati er tatt i bruk av flere nyere politiske partier. Et eksempel er Innovasjon- og teknologipartiet, som mener at informasjons- og teknologisamfunnet gjør det mulig å gjenopplive demokratiets opprinnelige idé om direkte innflytelse og valgfrihet for innbyggerne.

Etablerte partier og konkurranse

At flytende demokrati i liten grad løftes frem av etablerte partier kan tolkes som et uttrykk for at dagens system i stor grad beskytter eksisterende maktstrukturer. Ordninger som fremstår som personvalg gir i praksis begrenset konkurranse, og regelverk – som den nye valgloven – har gjort det krevende for småpartier og nye aktører å få gjennomslag.

Førsteamanuensis Ashley Hodgson forklarer prinsippene bak flytende demokrati i videoen nedenfor.