Skjev sektorfordeling i offentlige utvalg skaper risiko for mangelfulle konklusjoner som forplanter seg videre helt frem til stortingsvedtak. Vedtakene vil dermed få svekket, demokratisk legitimitet. Stortingspolitikere som ikke er tilstrekkelig bevisste dette, kan ta de flotte NOU-ene som etterrettelig, god fisk. De kan vurdere stortingsproposisjoner som baserer seg på NOU-ene på samme måte.

Les også: Nedslående møte mellom politikk og frivillighet

Norge er mer enn politikere og telefonlisten deres

Nå er det ikke slik at det bare er politikere, jurister, offentlige tjenestemenn og tidligere utvalgsmedlemmer. Temaet for den offentlige utredningen innvirker, naturligvis.

Men, det er mange eksempler på at fag- eller temaeksperter på forunderlig vis også har bakgrunn fra den store politikkindustrien. Å slippe inn hele bredden av norske høyt utdannede eksperter blir kanskje for skummelt, selv om det ville gitt en helt annen objektivitet i NOU-ene og prosessen videre.

Et alternativ er også å nedsette folkeforsamlinger for utarbeidelse av NOU-er.

Breddekompetansen er fra topper og eksperter i samfunnet

Nedenfor er en mer detaljert inndeling av samfunnet i bransjer/ sektorer innenfor offentlig forvaltning, privat næringsliv og sivilsamfunnet (NGO-er). Inndelingen er ofte brukt i økonomisk analyse, arbeidsmarkedstudier og samfunnsplanlegging, skriver ChatGPT.

Regjeringer som skal nedsette offentlige utvalg må også huske på at svært mange med breddekompetanse fra virksomhetsledelse, innovasjon, HR o.a. – uavhengig av bransjetilhøriget – vil være utmerkede, alternative kandidater til yrkespolitikere. Mange yrkespolitikere har ikke den samme bredde-erfaringen som ledere av virksomheter og sivilsamfunnets organisasjoner har.

1. Primærnæringer
   – Landbruk og skogbruk: Produksjon av matvarer, trevirke og andre naturressurser.
   – Fiske og akvakultur: Fangst og oppdrett av fisk, skalldyr og annen sjømat.
   – Gruvedrift og utvinning: Utvinning av mineraler, olje, gass og andre naturressurser fra jord og hav.
2. Sekundærnæringer (Industri og produksjon)
   – Industri og produksjon: Fremstilling av varer, inkludert maskiner, biler, kjemikalier, elektronikk og tekstiler.
   – Bygg og anlegg: Konstruksjon av bygninger, infrastruktur som veier, broer og kraftverk.
   – Energi og vannforsyning: Produksjon og distribusjon av elektrisitet, vann, varme og gass.
3. Tertiærnæringer (Tjenesteytende sektor)
   – Handel og detaljhandel: Salg av varer til forbrukere og bedrifter, inkludert både fysiske butikker og netthandel.
   – Transport og logistikk: Transport av varer og personer via vei, jernbane, luft og sjø, samt lagring og distribusjon.
   – Kommunikasjon og IT-tjenester: Informasjonsteknologi, telekommunikasjon, internettjenester og posttjenester.
   – Bank og finans: Finansielle tjenester som bankvirksomhet, forsikring, investeringer og kapitalforvaltning.
   – Helsevesen og sosialtjenester: Sykehus, omsorgstjenester, primærhelsetjenester og andre helserelaterte tjenester.
   – Utdanning og forskning: Grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning, forskning og utvikling.
   – Kultur, underholdning og fritid: Medieindustri, musikk, film, sport, turisme og rekreasjon.
   – Juridiske og forretningsmessige tjenester: Advokattjenester, revisjon, rådgivning, PR og markedsføring.
   – Hotell og servering: Hoteller, restauranter, catering, matlevering og kaféer.
4. Offentlig sektor
   – Statlig administrasjon: Departementer, direktorater, tilsyn og andre statlige myndigheter.
   – Kommunal og regional administrasjon: Tjenester levert av fylkeskommuner og kommuner, som skole, helse, samferdsel, vann og avløp.
   – Forsvar og beredskap: Forsvaret, politiet, brannvesenet og beredskapstjenester.
   – Internasjonale organisasjoner og diplomati: FN, NATO, EU, utenriksstasjoner og andre mellomstatlige organisasjoner.
5. Kvartærnæringer (Informasjon og teknologi)
   – Forskning og utvikling (FoU): Innovasjon, forskning innenfor vitenskap og teknologi.
   – Teknologisk utvikling og software: Utvikling av programvare, kunstig intelligens, databehandling og datavitenskap.
   – Kreativ næring: Reklame, design, spillutvikling og andre kreative tjenester.
6. Sivilsamfunn og frivillig sektor
   – Frivillige organisasjoner og veldedighet: NGO-er, veldedige organisasjoner, stiftelser og foreninger som ikke er profittbaserte.
   – Sivilsamfunnsaktiviteter: Grupper og organisasjoner som arbeider for samfunnsengasjement, menneskerettigheter og bærekraft.
   – Idrett og fritidsorganisasjoner: Klubber, foreninger og organisasjoner som støtter idrett og fritid.
7. Miljø og bærekraft
   – Fornybar energi og miljøvern: Selskaper og organisasjoner som arbeider med fornybar energi, bærekraftig utvikling og miljøvern.
   – Avfallshåndtering og resirkulering: Bedrifter som håndterer og resirkulerer avfall, samt jobber med miljøvennlige løsninger.