Estimate Cost : 0 NOK
Time Needed : 0 days 0 hours 15 minutes
Hva er direkte demokrati? Direkte demokrati er den opprinnelige demokratietformen hvor innbyggerne har direkte innflytelse på politiske beslutninger uten mellomledd. Men, i de fleste nasjoner og lokalmiljøer hører direkte demokrati med til sjeldenhetene. Sveits har utstrakt bruk av folkeavstemninger, mens i Norge er folkeavstemninger bare veiledende for nasjonalforsamlingen og kommuner. Enda mange land betegner seg som demokratier, er det til ettertanke at politikere viser like kraftig motstand mot å la innbyggere bestemme som eneveldende herskere. Det sitter langt inne for makthavere å gi fra seg makt.
Når politikere er vant til at folkets mening bare er rådgivende og bare må legges til grunn hvis de føler for eller blir presset til det, blir det vanskelig også å nå frem med andre direkte demokratiske virkemidler. Dette er tydelig kommet frem innenfor lovbestemt medvirkning etter plan- og bygningsloven (pbl). Selv om lovgiverne forsterket medvirkning som direkte demokratisk virkemiddel i den nye loven som kom i 2008 , er dette i praksis torpedert av kommunene som er ansvarlige – bryr seg lite om å etterleve lovens bestemmelser om direktedemokrati.
Dette er et tips som læreren din kanskje vil gi. Forsøk å kontakte politikere for å få dem til å lage en folkeavstemning eller lag en underskriftskampanje som du går til ordføreren med resultatet av. Det kan være stas og ordføreren tar nok smilende i mot, men smiler også for seg selv etterpå fordi sånt ikke blir noe av. I 2022 var det for eksempel bare syv lokale folkeavstemninger og de handlet i hovedsak om kommunegrenser. De seks nasjonale folkeavstemningene vi har hatt siden 1905 handler også om slike territoriale grense-spørsmål og om vi skal få drikke alkohol i Norge eller ikke. Utover dette lurer visst ikke politikerne på hva folket måtte mene i folkeavstemninger.
Gjennom å samle underskrifter har du som innbygger i en kommune eller et fylke rett til å sette en sak på den politiske dagsorden. Av retningslinjene for innbyggerforslag på minsak.no fremgår det at du må samle underskrifter fra minst to prosent av innbyggerne, eller minimum 300 underskrifter dersom kommunen din har mer enn 15000 innbyggere. I fylkeskommunen er det nok med underskrifter fra 500 av innbyggerne i fylket. Selv om mange på denne måten stiller seg bak en sak, er det uvisst om saken vil gå igjennom i folkeforsamlingene som liker best å bestemme selv. Forslag om utarbeidelse av «Bestemmelser for medvirkning i planprosesser for Oslo kommune» ble for eksempel avvist av kommunens forretningsutvalg. Forretningsutvalget mente at en lignende sak nylig var behandlet, enda det ikke var tilfellet.
For å få til betydelige endringer kreves det ofte en sterk og vedvarende folkebevegelse som presser på for reformer. Uten bred folkelig støtte kan reformforsøk lett bli marginalisert eller ignorert. Mange har ikke innsikt i at den direkte demokratiske makten er overtatt helt av representative styresett. Folk vet hva de har, men ikke hva de får. De liker kanskje politikerne som de hver dag ser i aviser, nettaviser og TV-sendinger og vil ikke forandre på dette kjente, vante. Du vil møte argumenter som “jeg syns vi har det så godt i dette landet vårt”, “jeg syns politikerne våre gjøre en flott jobb” og “jeg er glad vi har politikere for jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle stemme eller mene”. Fine argumenter, men ikke vektige i forhold til nødvendigheten av å ha direkted emokratiske beslutninger hvis man skal kunne kalle seg et demokrati.
Parlamentet i Norge bruker grunnlovens manglende ord om folkeavstemninger som et argument i mot at disse skal være noe annet enn veiledende. Det har vært fremmet flere forslag om å endre grunnloven i forhold til besluttende folkeavstemninger, men politikerne har beskyttet seg mot konkurranse fra direkte demokratiske beslutninger ved å nedstemme grunnlovsforslagene.
Du kan opprette og styrke grasrotbevegelser som kan mobilisere støtte for direkte demokratiske reformer. Gjennom meningsytring og opplysning som her på Oagal.com kan du bidra til å øke bevisstheten rundt fordelene og behovet for direkte demokrati. En del av dette vil være å informere om mulighetene digitale verktøy gir for direkte demokrati. Det representative styresetts opprinnelse kom fra situasjoner hvor det ikke gikk at alle innbyggerne kunne delta fordi de kanskje ble for mange eller folkeforsamlingen var langt borte. Digitale verktøy og moderne transportmuligheter har endret dette bildet dramatisk uten at dette har hjulpet i forhold til gjeninnføring av ekte demokrati. Formidle også erfaringer fra andre land, samt bruke internasjonale organisasjoner og samarbeid for å støtte demokratiske reformer.
Gi støtte til politiske partier eller kandidater som går inn for direkte demokrati eller jobb gjennom politiske organisasjoner for å få inkludert direkte demokratiske reformer i partiprogrammer.
Historien viser at store endringer ofte kommer som en respons på kriser. Etter en krig kan makteliten ha tapt og ikke lenger kunne stoppe forandringer. I en revolusjon har folk fått nok av styresettet og skaper forandring ved å avsette herskerne – men som i den første franske revolusjonen kom i stedet Napoleon til makten. Militæret kan gjennomføre kupp for å skape forandring og senere å gjeninnføre demokrati, men at det går den veien er på ingen måte gitt. Mange steile politikere har fått seg en overraskelse fra slike handlinger.
Fredelige reformer er sterkt å foretrekke – vedvarende innsats og folkelig mobilisering. For eksempel har Sveits utviklet sitt system med direkte demokrati gjennom gradvise reformer over tid, riktignok støttet av en unik kultur for lokal selvstyre og deltakelse. Etter finanskrisen i 2008 opplevde Island en betydelig reformprosess, inkludert revisjon av grunnloven med bred folkelig deltakelse. Kanskje må vi i Norge vente til oljefondet er tomt og staten i økonomisk krise før politikerne lar innbyggerne bestemme mer over land, fylker og kommuner igjen?
0 kommentarer