Det norske folkestyret har valg til nasjonalforsamling, fylkesting og kommunestyrer. Lovforslaget (i pdf-format) Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)) dekker nivåer og andre aspekter ved valget. De som vil lese og eventuelt oversette hele proposisjonen kan her laste dokumentet ned i word-format.
Regjeringens Kommunal- og distriktsdepartementet er ett av flere norske departementer og er politisk styrt. Departement begrunnet fjerningen av all direkte innvirkning på personstemmer til nasjonalforsamlingen med at den gamle ordningen førte innbyggerne bak lyset og at det da ble bedre å fjerne den enn å styrke den.
Begrunnelsen var en påstand om at de politiske partiene hadde så gode prosesser for dette internt. Ettersom Stortinget fulgte departementets innstilling og stemte igjennom forslaget, beseglet regjeringen på denne måten partistyre i Norge. Det ble kort omtalt i nasjonale medier. Internasjonale medier og demokrati-institutter ser i liten grad ut til å vektlegge denne endringen til partistyre / organisasjonsrepresentativt styresett i sin evaluering av det norske demokratiet.
Av side 92 i innstillingen fremgår det:
På bakgrunn av en helhetlig vurdering mener departementet at det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partiets kandidater som velges inn. De politiske partiene har et stort ansvar for å sette sammen valglister på en god måte, og departementet har tillit til at partiene ivaretar dette ansvaret på en god måte.
Som nevnt over mener departementet at det er uheldig at velgerne har mulighet til å rette stemmesedlene, men at rettelsene ikke får betydning. I
tillegg medfører den gjeldende personvalgordningen mye arbeid og det går med mye ressurser for å telle opp personstemmer, som ikke får betydning for hvem som velges inn. Den gjeldende personvalgordningen legger også føringer på hvordan stemmesedlene kan utformes. Ved å fjerne adgangen til å gi personstemmer kan stemmesedlene forenkles.
Dette ble også Stortingets beslutning i lovvedtak 96 (2022-2023) som ble vedtatt 6. juni 2023, sanksjonert 16. juni samme år og ikrafttrådt 1. mai 2024 – i praksis med virkning fra stortingsvalget i 2025.
Her gjengir Oagal hele kapittel 14 i lovproposisjonen. Til info har redaksjonen lagt til “i Norge” i tittelen for kapittel 14, for å tydeliggjøre.
Partiene spiller en grunnleggende rolle i det norske demokratiet. Det er partiene som finner og nominerer kandidater til folkevalgte verv. Dette gir partiene stor innflytelse over valget av kandidater, men gjennom personvalgordningen kan også velgerne få innflytelse over hvem som blir valgt. Valgordninger med partilister kan ha et svakt eller sterkt innslag av personvalg, og listene kan være åpne, delvis åpne eller lukkede. Åpne lister betyr at velgernes personstemmer er avgjørende for hvilke kandidater som velges. Delvis åpne lister (slik vi har i Norge) betyr at velgernes personstemmer har betydning, men at det er lagt inn sperrer for å balansere denne innflytelsen opp mot partienes kontroll. Lukkede lister innebærer at partiene har full kontroll over hvilken rekkefølge kandidatene skal stå i på stemmeseddelen. Valglovutvalget har tatt stilling til personvalgordningen ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.
Reglene for personvalg ved stortingsvalg står i valgloven § 7-2 første ledd. Bestemmelsen åpner for at velgeren ved stortingsvalg kan endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen. Dette gjøres ved å sette nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen.
Reglene for kandidatkåringen følger av valgloven § 11-5 første ledd. Denne sier at fylkesvalgstyret fordeler mandater til kandidatene på listen når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha. Dette gjøres på følgende måte:
Først telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene. På urettede stemmesedler er det den øverste kandidaten som er nr. 1. Den kandidaten som har flest oppføringer, blir valgt. Dersom listen skal ha mer enn ett mandat, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Opptellingene skal fortsette på samme måten inntil alle representantplassene listen skal ha, er fordelt. Dersom flere kandidater får samme resultat, er den opprinnelige plassen på listen avgjørende. Dette betyr at mer enn halvparten av et partis velgere i et valgdistrikt må gjøre den samme endringen på stemmeseddelen for at den skal ha betydning.
Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Vararepresentantene kåres på samme måte som representantene.
Fordi terskelen for at rettelser får betydning er så høy, får velgernes rettinger på listene i realiteten ikke noen effekt. Det har så langt aldri skjedd at velgernes endringer har endret rekkefølgen på en liste som har oppnådd nok stemmer til å få valgt inn representanter.
Reglene for personvalg ved fylkestingsvalg står i valgloven § 7-2 andre ledd. Ved fylkestingsvalg kan velgere gi personstemmer til kandidater på listen de stemmer på. Velgerne kan gi én personstemme per kandidat, og det er ingen grense for hvor mange kandidater som kan få personstemme fra en velger.
Valgloven § 11-10 andre ledd beskriver hvordan kandidatkåringen skal foregå. Kandidatkåringen gjøres av fylkesvalgstyret når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha. For at personstemmene skal få betydning i kandidatkåringen, må en kandidat ha fått personstemmer fra minst åtte prosent av velgerne som har stemt på listen. Personstemmer som er gitt til kandidater som ikke får personstemme fra tilstrekkelig antall velgere, sees bort fra.
Det betyr at de kandidater som har fått personstemmer på minst åtte prosent av de godkjente stemmesedlene til valglisten, skal kåres først. Hvis flere kandidater kommer over denne sperregrensen, er antallet personstemmer avgjørende for rangeringen. Øvrige kandidater kåres etter rekkefølgen på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Vararepresentantene kåres på samme måte som representantene.
Partiene kan ved kommunestyrevalg gi et stemmetillegg på 25 prosent av stemmene til et begrenset antall av de øverste kandidatene, jf. valgloven § 6-2 tredje ledd. Hvor mange kandidater som kan gis et slikt stemmetillegg avhenger av hvor mange kommunestyremedlemmer som skal velges:
Kandidater som er gitt stemmetillegg av partiet, synliggjøres ved at de skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.
Velgerne kan, på samme måte som ved fylkestingsvalg, gi personstemme til kandidater på listen de stemmer på, jf. valgloven § 7-2 andre ledd. De kan gi én personstemme per kandidat, men det er ingen grense for hvor mange kandidater som kan få personstemme fra en velger.
Ved kommunestyrevalg kan velgerne også gi personstemme til en eller flere kandidater på andre lister, såkalte slengere, jf. valgloven § 7-2 tredje ledd. Antallet kandidater som kan føres opp fra andre lister, er avhengig av hvor mange medlemmer det skal velges til kommunestyret. Det kan maksimalt føres opp så mange kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges. Uavhengig av antall medlemmer som skal velges, er det likevel alltid tillatt å føre opp minimum fem kandidater fra andre lister. Det kan kun gis én personstemme per kandidat. Når velgeren gir personstemme til kandidater på andre lister, overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller de listene disse kandidatene står oppført på. Det er kun personstemmer til valgbare kandidater på andre lister som teller med.
Velgerne gir denne typen personstemmer ved å føre opp navnet på kandidater fra andre lister på stemmeseddelen. Hvis det er nødvendig for å identifisere kandidaten, skal også partinavn føres opp.
Ved endelig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget registrerer valgstyret rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene, jf. valgloven § 10-6 tredje ledd. Valgstyret regner om stemmene til listestemmer, og finner de enkelte listenes listestemmetall. Hver stemmeseddel teller like mange listestemmer som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Tallet korrigeres for de personstemmene som er avgitt til andre lister, og for personstemmer mottatt fra andre lister.
Etter at fordelingen av mandatene er gjort mellom de ulike listene, foretas kandidatkåringen. Summen av partienes stemmetillegg, personstemmer på partienes lister og personstemmer fra andre partiers lister (slengere) blir brukt til å fordele representantplassene på kandidatene på listen, jf. valgloven § 11-12 andre ledd.
Kandidater som er gitt stemmetillegg fra partiet, gis først det stemmetillegget de har krav på i henhold til § 6-2 tredje ledd. For kandidater med stemmetillegg skal listestemmetallet ganges med 1,25, før man legger til eventuelle personstemmer. For kandidater som ikke har fått stemmetillegg, er utgangspunktet listestemmetallet pluss eventuelle personstemmer. Summen av dette blir kandidatens personlige stemmer, og kandidatene kåres i rekkefølge etter dette.
Dersom flere kandidater har fått like mange personlige stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende. Kandidater som ikke er valgbare tas ikke i betraktning. Dette gjelder både i oppgjøret med listestemmer, og i kandidatkåringen for hvert enkelt parti. Det betyr at dersom en kandidat som ikke er valgbar har fått slengerstemmer fra andre partiers velgere, skal slengerstemmene sees bort fra. Vararepresentantene kåres på samme måte som representantene.
Utvalget diskuterer personvalgordningene for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, og drøfter ulike konsekvenser av økt innslag av personvalg i valgordningen. Utvalget mener det bør være mest mulig samsvar mellom de ulike ordningene som brukes ved de ulike valgene, og at dagens kommunestyrevalgordning bør være utgangspunktet for personvalgordningene.
Utvalget viser til at et sterkere innslag av personvalg vil øke velgernes innflytelse over hvem som blir valgt. Med dagens ordning er det små grupper av politisk aktive i hvert valgdistrikt som bestemmer hvem som blir valgt inn på Stortinget fra hvert parti. Dette gjøres gjennom partienes nominasjonsmøter, der svært få av velgerne deltar. Også ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er partienes rangering av kandidater og eventuelle stemmetillegg i stor grad avgjørende for hvem som blir valgt inn.
Utvalget har gått gjennom den historiske utviklingen av personvalg, og viser til at ordningen har blitt problematisert i gjentatte offentlige utredninger siden dagens ordning ble innført i 1920. Personvalgordningen er blitt behandlet flere ganger i Stortinget, uten at det har blitt flertall for en spesifikk ordning.
Forrige valglovutvalg foreslo i NOU 2001: 3 å innføre en ordning med et moderat innslag av personvalg ved stortingsvalg, tilsvarende ordningen som ble innført for fylkestingsvalg, men med en sperregrense på 5 prosent. Det forrige utvalget foreslo også å fjerne slengere og strykninger ved kommunestyrevalget. Stortinget vedtok i etterkant av dette innføring av personvalg ved fylkestingsvalg, men med en sperregrense på 8 prosent. Adgang til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg ble også vedtatt, mens slengeradgangen ble videreført. Det ble ikke innført personvalg ved stortingsvalg.
I 2016 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til personvalgordning der to nye ordninger skulle være vurdert. Et representantforslag samme år ledet til et anmodningsvedtak om å «gjeninnføre velgerens mulighet til å stryke listekandidater». Utvalget har derfor utredet de to ordningene og drøftet strykninger som en del av sin vurdering.
Utvalget mener at dagens stortingsvalgordning, der velgerne kan endre rekkefølgen på kandidatene selv om det i realiteten er lukkede lister, er problematisk fordi velgerne kan bli forledet til å tro at de påvirker kandidatvalget. Utvalget viser også til at Norge har blitt kritisert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) for denne ordningen. OSSE anbefalte i sin valgobservasjonsrapport fra stortingsvalget i 2017 en revurdering av den høye terskelen for å endre hvilke kandidater som blir valgt. Alternativt mener OSSE at ordningen bør fjernes for å unngå at velgerne forespeiles en innflytelse de ikke har i praksis. Utvalget mener derfor at det enten bør være helt lukkede lister, eller så må personvalget utvides slik at det er en faktisk mulighet for å påvirke hvem som blir valgt til Stortinget. Dette støttes av hele utvalget.
Flertallet i utvalget (alle unntatt ett medlem) mener at personvalget bør utvides ved stortingsvalg, og at det bør innføres en ordning med svakt personvalg. Disse medlemmene mener at det er en positiv utvidelse av demokratiet å gi velgerne mulighet til å påvirke hvem som skal være deres representanter på Stortinget. Flertallet i utvalget ser ikke økt personfokus som et stort problem, og tror ikke at et begrenset innslag av personvalg kommer til å ha betydning for partienes rolle. Partienes rolle i å rekruttere, utvikle og nominere kandidater er svært viktig for demokratiet. En løsning med svakt personvalg ivaretar dette, samtidig som velgerne får mulighet til å gi uttrykk for preferansene sine.
Disse medlemmene mener kommunestyrevalgmodellen vil være den beste ordningen å innføre ved stortingsvalg. Dette er en ordning der partiene på forhånd kan gi stemmetillegg til et visst antall kandidater. Kandidater med stemmetillegg får et tillegg til personstemmetallet sitt som tilsvarer 25 prosent av antall stemmesedler som listen har fått. Velgerne kan gi personstemme til så mange kandidater de ønsker. For at en kandidat som ikke har stemmetillegg, skal gå foran en kandidat med stemmetillegg, vil det kreve at over 25 prosent av velgerne gir vedkommende personstemme.
Personvalgordningen som brukes ved kommunestyrevalg har lang tradisjon i Norge og er godt kjent blant velgerne. Disse medlemmene trekker frem at partiene beholder en stor grad av kontroll over hvor mye velgerne har å si for personvalget, samtidig som ordningen gir velgerne større innflytelse enn i dag. Kommunestyrevalgordningen gir partiene mulighet til å selv bestemme hvor stor grad av innflytelse de vil gi velgerne. Ordningen er også kjent for velgerne, og åpner for at partiene kan innrette seg etter hvordan ordningen fungerer over tid. Disse medlemmene mener at det ikke bør være noen begrensning i hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg ved stortings- og fylkestingsvalg.
Når det gjelder sperregrense, mener flertallet i utvalget (13 medlemmer) at det ikke er nødvendig å også legge på en sperregrense som regulerer når velgernes rettinger skal ha betydning. Den ordningen utvalget går inn for sikrer at partienes utforming av listene har stor vekt, og en sperregrense reduserer partienes mulighet til å la velgerne bestemme selv. En sperregrense har også primært konsekvenser for store partier og vil sannsynligvis ikke påvirke de minste partienes lister. Disse medlemmene mener at dette gjør sperregrensen til et lite egnet virkemiddel, og med stemmetillegg vil partienes lister ha stor vekt allerede.
Mindretallet i utvalget (3 medlemmer) mener at stemmetillegget ikke er tilstrekkelig til å hindre at svært små grupper får for stor innflytelse. Partiene skal ivareta mange hensyn for å sikre nødvendig bredde og representasjon når de nominerer sine kandidater. Disse medlemmer mener at det er viktig at partiene sikres innflytelse over personvalget for å kunne ivareta dette ansvaret best mulig. Disse medlemmene mener at det derfor er nødvendig med en sperregrense på åtte prosent på personvalget ved stortingsvalg, i tillegg til muligheten til å gi stemmetillegg.
Ett medlem av utvalget ønsker heller å innføre en personvalgordning basert på rangering. Medlemmet mener at det skisserte stemmetillegget i kommunestyrevalgmodellen ikke er tilstrekkelig for å hindre at små grupper kan få uforholdsmessig stor innflytelse på hvem som blir valgt. Medlemmet mener rangeringsmodellen sikrer at en kandidat som blir valgt inn foran kandidater som står over vedkommende på listen, har en rimelig mengde støtte.
Et annet medlem av utvalget mener at en ordning med lukkede lister og personutvelgelse foretatt av partiene ivaretar borgernes demokratiske rettigheter på en god måte. Dette medlemmet ser partienes nominasjonsprosesser som viktige demokratiske verksteder på lokalt nivå. Nominasjonsprosessene kan ta hensyn til sosial og geografisk representasjon på en måte som ikke er mulig med personvalg. Det at andelen innbyggere som er partimedlemmer synker, sees av dette medlemmet som et argument mot å redusere partienes betydning ytterligere. Å ta fra partiene en av sine sentrale funksjoner vil kunne forsterke dagens utvikling mot en reduksjon i partienes betydning. Ved deltakelse i politiske partier vil en kunne medvirke og påvirke personvalget. Partiene bør også stimuleres til å åpne nominasjonsprosessene og få flere til å delta i dette arbeidet. Dette medlemmet er også bekymret over en økning i personfokus som kan komme som en konsekvens av utvidet personvalg. Dette medlemmet mener at dagens teoretiske personvalg må avskaffes, og vil innføre helt lukkede lister ved stortingsvalg. Subsidiært støtter dette medlemmet kommunestyrevalgordningen med åtte prosent sperregrense.
Om det innføres en personvalgordning ved stortingsvalg, mener utvalget at finansieringen av personlig valgkamp for enkeltkandidater må reguleres. Utvalget mener at dette er en problemstilling som departementet må se nærmere på med utgangspunkt i internasjonale standarder.
Utvalget mener det fortsatt bør være personvalg ved fylkestingsvalg og at en ordning liknende dagens kommunestyrevalgordning bør innføres, men uten begrensninger på antallet kandidater som kan få stemmetillegg fra partiene. Ved å innføre kommunestyrevalgordningen ved fylkestingsvalg vil valgordningen forenkles slik at disse valgene blir mer like. Valget til kommunestyret og fylkestinget gjennomføres også samtidig, noe som taler for at disse ordningene bør være likest mulig. Dette vil gjøre det enklere for velgerne å forstå valgordningen og kan lede til større oppslutning om personvalget. Utvalget mener ikke det er nødvendig med noen sperregrense på personvalget ved fylkestingsvalg.
Utvalget har videre vurdert om ordningen med at velgerne kan gi slengerstemmer til kandidater på andre lister, også bør innføres ved fylkestingsvalg. Flertallet i utvalget (13 medlemmer) ønsker ikke å innføre slengere ved fylkestingsvalg. Disse medlemmene peker på at dette vil gjøre valggjennomføringen og opptellingen mye mer komplisert, og at dette er et kompliserende element for velgerne. Velgerne har også generelt mindre kjennskap til fylkespolitikere, og det er ingen tradisjon for slengere i fylkestingsvalg.
Mindretallet i utvalget (5 medlemmer) mener prinsipielt at velgerne bør kunne gi slengerstemmer også ved fylkestingsvalg. Dette vil gjøre at fylkestingsvalg og kommunestyrevalg blir likere for velgeren. Dette er hensiktsmessig siden valgene avholdes samtidig. Argumentene for slengere ved kommunestyrevalg, for eksempel at de bidrar til en konsensuskultur, gjelder også ved fylkestingsvalg.
Personvalgordning
Utvalget mener dagens kommunestyrevalgordning fungerer godt og at det ikke bør gjøres endringer i denne. Når det gjelder stemmetillegg, mener utvalget at det ikke er nødvendig hverken å heve stemmetillegget eller å endre antallet kandidater som kan gis stemmetillegg. Dagens ordning med et begrenset antall kandidater som kan gis stemmetillegg, balanserer partienes og velgernes innflytelse på en god måte.
Slengerstemmer
Utvalget er delt i synet på slengerstemmer. Utvalgets flertall (14 medlemmer) mener ordningen med slengerstemmer bidrar positivt til valgordningen. Disse medlemmene vektlegger at ordningen gir velgerne både mulighet til å støtte flere partier samtidig og til å velge de beste kandidatene uavhengig av partifarge. Disse medlemmene mener også at ordningen bidrar til å støtte opp under konsensuskulturen i norsk politikk og virker som en motvekt til polarisering og konflikt ved at velgere kan støtte kandidater på tvers av de ulike partiene.
Et mindretall på fire medlemmer ønsker å avskaffe slengerordningen. Disse medlemmene trekker frem at velgerne har betydelig innflytelse over hvilke kandidater som blir valgt ved kommunestyrevalg, i tillegg til den stemmen de gir listen som helhet. Slengerordningen gir velgerne innflytelse over hvilke kandidater som skal representere andre lister enn den velgeren selv har stemt på. Medlemmene viser til at hensikten med å gi slengerstemmer dels kan være å styrke representasjonen av et bestemt distrikt eller befolkningsgruppe, dels være at valget av kandidater fra den andre listen kan tjene egen listes interesser. Dette kan særlig gi større lister innflytelse over hvilke kandidater som representerer en mindre liste. Medlemmene påpeker at det å gi slengerstemmer reduserer antall listestemmer til eget parti med like mange stemmer som en har gitt til de andre listene. Dette kan få konsekvenser ikke bare for hvilke kandidater som blir valgt fra den andre listen, men også for antall mandater som vinnes av egen liste. Det finnes eksempler på at svært få slengerstemmer har avgjort mandatfordelingen.
Medlemmene viser til at ordningen krever et høyt kunnskapsnivå, og at mange velgere trolig ikke er klar over at deres slengerstemmer svekker egen listes mandatsjanser. Det er også svært vanskelig å forutse virkningen av den enkelte velgers slengerstemmer. Medlemmene påpeker også at ordningen kompliserer valgoppgjøret, noe som går imot et generelt ønske om enklere og mer forståelige regler. Disse medlemmene legger også vekt på at det vil være en fordel å ha lik valgordning ved alle tre valg. Til slutt trekker disse medlemmene frem at det kan være demokratisk uheldig at velgere fra et annet parti kan påvirke både personvalget og mandatsjansene til et annet parti.
Utvalget har vurdert om hensynet til å ha like ordninger ved de ulike valgene bør få konsekvenser for kommunestyrevalgordningen. Det kunne betydd å fjerne ordningen med slengerstemmer. Etter utvalgets vurdering er det ikke nødvendig å endre kommunestyrevalgordningen, da ordningen med slengerstemmer er mest relevant på lokalt nivå. Utvalget konkluderer med at kommunestyrevalg i større grad enn andre norske valg bærer preg av å være personvalg, og at slengerordningen har lang tradisjon og er godt innarbeidet.
Strykninger
Utvalget er også delt i spørsmålet om strykninger ved kommunestyrevalg. Flertallet i utvalget (12 medlemmer) ønsker ikke å gjeninnføre strykninger. Disse medlemmene mener strykninger gir et uheldig signal til dem som stiller seg til disposisjon som kandidater. Flertallet viser til at det er uvanlig internasjonalt å kunne gi uttrykk for både positive og negative preferanser. Strykninger kompliserer også personvalget for velgerne og valgmyndighetene. Å gjeninnføre adgangen til strykninger gjør det i tillegg enklere å gjennomføre velgeraksjoner og gir enda større innflytelse til de velgerne som forstår ordningen, enn det dagens ordning gjør.
Utvalgets mindretall (6 medlemmer) ønsker å gjeninnføre strykninger. De mener at det er positivt om velgerne får muligheten til å korrigere listene om de misliker kandidatene på listene. Disse medlemmene ønsker å gi velgerne mer innflytelse, og mener derfor at det ikke er nødvendig å samtidig øke størrelsen på stemmetillegget.
Det er til sammen 27 høringsinstanser som har uttalt seg om personvalgordningen. Enkelte instanser kommenterer kun personvalgordningen knyttet til enten stortingsvalg, fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg. Andre instanser har kommentarer knyttet til flere av ordningene.
Valgdirektoratet kommenterer hvilke administrative konsekvenser personvalgordninger har for opptellingen av stemmene, i tillegg til hvilken potensiell forvirring ulike personvalgordninger kan ha for velgerne. Valgdirektoratet er derfor enig i utvalgets vurdering om at det enten bør være en reell personvalgordning ved stortingsvalg, eller lukkede lister. Direktoratet er også enig i at tre ulike personvalgordninger kan forvirre velgerne, og at stortingsvalgordningen er problematisk fordi velgerne kan tro de påvirker kandidatvalget. Dersom det skal være en personvalgordning ved stortingsvalget, er direktoratet enig i at kommunestyrevalgmodellen er et godt alternativ.
Flere høringsinstanser, blant annet Drammen kommune, Eigersund kommune, Eldrerådet i Nesodden kommune og Senior Norge er positive til at utvalget ønsker å harmonisere personvalg i de ulike valgordningene. Eigersund kommune peker på at harmonisering av de ulike valgordningene vil gjøre det lettere for velgerne og for valgfunksjonærer som skal veilede i og utenfor valglokalet.
Vefsn kommune mener det er viktig å ha mest mulig like regler for velgerne, og for at velgere skal få en reell innflytelse over hvilke kandidater som blir valgt til fylkesting og Storting. Trondheim kommune er enige, og skriver at det er en stor fordel at de tre valgene har mest mulig like valgordninger.
13 høringsinstanser støtter forslaget fra utvalgets flertall om å innføre kommunestyrevalgmodellen, og dermed et svakt personvalg ved stortingsvalg.
Eigersund kommune viser til at personvalg med en så høy sperregrense at det i praksis aldri vil kunne ha noen effekt, er svært uheldig for legitimiteten til valgordningen.
Eldrerådet i Nesodden kommune, Hammerfest kommune og Senior Norge støtter utvalgets begrunnelse om at å innføre kommunestyremodellen ved stortingsvalg vil gi velgerne større påvirkningsmulighet. Disse høringsinstansene mener også at ordningen ivaretar partienes påvirkningsmulighet. Senior Norge skriver:
På den måten kan den enkelte velger i noe større grad enn i dag påvirke hvem som skal velges. Samtidig vil Senior Norge peke på at partiene har meget stor innflytelse på hvem som skal velges selv med en metode for personvalg. Nominasjonsprosessen bestemmer fremdeles i meget stor grad utfallet for den enkelte kandidat.
Åtte høringsinstanser støtter ikke utvalgets flertall når det gjelder forslaget om å utvide personvalgordningen ved stortingsvalg. Flere høringsinstanser, blant annet Innlandet fylkeskommune, Stavanger kommune og Akershus Senterparti, uttrykker at mangfold og geografisk representasjon best ivaretas gjennom partienes nominasjonsprosesser. Akershus Senterparti skriver:
Partiene bruker lang tid på å forankre stortingslistene blant partiets medlemmer. Stortingslista er nøye sammensatt basert på geografi-, alder- og kjønnsfordeling, samt personer med ulik faglig og sosial bakgrunn. I kommunevalg blir også dette gjort, men her ser vi dessverre for ofte at særlig kvinner og mennesker med innvandrerbakgrunn havner lenger ned på listene, da andre blir kumulert oppover. Om det blir innført reelt personvalg ved stortingsvalg, er vi redd den mangfoldige sammensetningen på Stortinget blir skjev. I dag legger kandidatene på toppen av listene mye arbeid, jo høyere de står, jo mer legger de ofte ned av tid og ressurser. Ved innføring av reelt personvalg, kan dette bli utfordret, og det blir vanskeligere for partiene å planlegge valgkamp.
Stavanger kommune støtter utvalgets medlem som mener personutvelgelsen skal foretas av partiene, og at det skal være lukkede lister. Kommunen er den eneste høringsinstansen som kommenterer at dagens ordning bør avskaffes:
Stavanger støtter medlemmet av utvalget som mener at lukkede lister og personutvelgelse foretatt av partiene ivaretar borgernes demokratiske rettigheter på en god måte. Det er i så henseende logisk å avskaffe personvalgordningen, som i dag er mer teoretisk enn reell.
Namsos kommune mener forslaget vil kunne forfordele byer, og ønsker derfor å videreføre dagens ordning. Tolga kommune trekker i tillegg frem at forslaget vil redusere partidemokratiet. Trøndelag fylkeskommune uttrykker bekymring for at den foreslåtte ordningen vil føre til økt personfokus:
Trøndelag fylkeskommune ser at dette kan få uheldige konsekvenser og vil spesielt peke på forhold til geografi, kjønn og «kjendisfaktor». Kandidater fra befolkningstunge områder vil for eksempel kunne få større antall personstemmer og forrykke listene på bekostning av befolkningssvake områder i fylkene. Økende personfokus og kampanjer i sosiale medier kan svekke helheten som ivaretas knyttet til representasjon i partienes nominasjonsprosesser, ved at et lite mindretall av listens velgere kan endre rekkefølgen.
Tre høringsinstanser uttaler at de støtter flertallets forslag om å ikke innføre sperregrense. Disse er Bergen kommune, Drammen kommune og Hammerfest kommune. De andre instansene som støtter flertallet, har ikke kommentert sperregrense særskilt. Drammen kommune skriver:
Det er ikke lagt opp til begrensninger i antall kandidater som kan tildeles stemmetillegg. Av denne årsak bortfaller behovet for en sperregrense.
Utvalget har ikke diskutert innføring av slengere ved stortingsvalg. Det er likevel to høringsinstanser som uttaler seg om dette. Sentralt ungdomsråd i Oslo ønsker å innføre slengere ved stortingsvalg. Viken fylkeskommune uttaler at de ikke ønsker å innføre slengere ved stortingsvalg.
Viken fylkeskommune tilføyer at de støtter utvalgets forslag om at finansiering av personlig valgkamp for enkeltkandidater må reguleres dersom det innføres reelt personvalg til Stortinget.
12 høringsinstanser støtter forslaget fra utvalgets flertall om å innføre en utvidet personvalgordning i fylkestingsvalget, lik kommunestyremodellen. Blant disse er Troms og Finnmark fylkeskommune og Viken fylkeskommune.
Fem instanser uttrykker støtte til at modellen også åpner for stemmetillegg fra partiene, slik utvalgets flertall foreslår. Disse er Askøy kommune, Hammerfest kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune, Viken fylkeskommune og KS. Hammerfest kommune skriver:
Hammerfest kommune støtter også flertallets vurdering i at det fortsatt bør være personvalg ved fylkestingsvalg og at en ordning liknende dagens kommunestyrevalgordning bør innføres, men uten begrensninger på antallet kandidater som kan få stemmetillegg fra partiene.
KS skriver:
KS støtter utvalgets flertall som ønsker å innføre dagens personvalgordning ved kommunestyrevalg ved fylkestingsvalg, og at det også innebærer at det ved valg til fylkesting innføres mulighet til å gis stemmetillegg (forhåndskumulering) fra partiene.
Syv høringsinstanser er uenig i forslaget fra utvalgets flertall om å utvide personvalgordningen i fylkestingsvalg, herunder Innlandet fylkeskommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Vestland fylkeskommune. Innlandet fylkeskommune skriver:
Personvalgordningen ved kommunestyrevalg bør ikke gjøres gjeldende ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, fordi mangfold og geografisk representasjon best ivaretas gjennom partienes nominasjonsprosesser. Større grad av personfokus kan gagne folkerike områder, men går tradisjonelt på bekostning av kvinner, innvandrere og andre grupper som historisk har fått færre personstemmer.
Fire høringsinstanser, Akershus Senterparti, Gjerstad kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Viken fylkeskommune, støtter forslaget fra utvalgets flertall om å ikke innføre slengerstemmer i fylkestingsvalg. Viken fylkeskommune skriver:
Viken fylkeskommune er enig i at det ikke skal være begrensning på hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg, og ønsker ikke at det innføres en slengerordning i fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Tre høringsinstanser, Askøy kommune, Eigersund kommune og KS, støtter forslaget fra utvalgets mindretall om å innføre slengerstemmer ved fylkestingsvalg. KS mener at de samlede endringene som er foreslått innebærer en ytterligere utvidelse av demokratiet. Eigersund kommune mener at ordningen er svært mye brukt ved kommunevalget og at ordningen bidrar til økt velgerinnflytelse. Eigersund kommune skriver:
Av samme grunn støttes også mindretallets forslag om at ordningen med slengere også bør innføres på valg til fylkesting. Vi ser på kommunevalget at dette er svært mye brukt av velgerne og det vil bidra til økt velgerinnflytelse, noe som vurderes til å være positivt. Det er også en fordel med mest mulig like regler for valg som gjennomføres samtidig.
Det er få høringsuttalelser om valgordningen til kommunestyrevalg.
Tana kommune og Vaksdal kommune uttaler begge at de ikke ønsker endringer i dagens kommunevalgordning.
Fire instanser støtter forslaget fra utvalgets flertall om å ikke gjeninnføre strykninger. Disse er Drammen kommune,Eigersund kommune, Fredrikstad kommune og Råde kommune. I tillegg kommer kommunene som ønsker at de tre ordningene skal være mest mulig like eller ikke ønsker noen endringer, uten at de nevner strykninger særskilt. Drammen kommune skriver:
Velgerens mulighet til å lage egne justeringer på stemmeseddelen er ivaretatt gjennom nåværende ordning med personvalg. Drammen kommune ser ikke behovet for å gjeninnføre ordningen med strykninger.
Fredrikstad kommune skriver:
Fredrikstad kommune støtter utvalgets flertall som ikke ønsker å gjeninnføre strykninger ved kommunestyrevalg. Strykninger gir et uheldig signal til dem som stiller seg til disposisjon som kandidater og kompliserer personvalget for velgerne og valgmyndighetene. Å gjeninnføre adgangen til strykninger gjør det i tillegg enklere å gjennomføre velgeraksjoner og gir enda større innflytelse til de velgerne som forstår ordningen, enn det dagens ordning gjør.
Gjerstad kommune uttaler at de støtter utvalgets flertall om å videreføre slengerordningen i kommunestyrevalg.
Departementet vil først understreke at personvalgordninger er godt utredet de siste tiårene, og mener det ikke er nødvendig med ytterligere utredninger for å kunne ta stilling til om reelt personvalg skal innføres eller ikke. Det avgjørende spørsmålet er etter departementets vurdering hvorvidt velgerne bør kunne få innflytelse på hvem som velges inn på Stortinget, eller om dette best ivaretas av partiene.
Departementet støtter utvalgets konklusjon om at det enten bør være helt lukkede lister ved stortingsvalg, eller så må velgerne få en større påvirkning på hvem som blir valgt inn på Stortinget. Departementet mener det er prinsipielt uheldig at velgerne i dag gjør endringer på stemmeseddelen som i praksis ikke får noen betydning.
Departementet har gjort en grundig vurdering av om velgerne bør kunne påvirke hvem som velges inn på Stortinget. Det kan sees som en utvidelse av demokratiet, men på den andre siden kan det også føre til mer personfokus. Departementet legger vekt på at de politiske partiene har en avgjørende rolle i demokratiet vårt. For velgerne bidrar de ulike partiprogrammene til å gjøre de politiske alternativene tydeligere.
Departementet viser videre til at partiene har åpne og grundige nominasjonsprosesser som tar hensyn til ulike elementer som kjønn, yrke, alder, bakgrunn og geografi. Dette er viktige avveininger som det er vanskelig å ivareta på samme måte, hvis velgerne kan endre partienes preferanser.
På bakgrunn av en helhetlig vurdering mener departementet at det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partiets kandidater som velges inn. De politiske partiene har et stort ansvar for å sette sammen valglister på en god måte, og departementet har tillit til at partiene ivaretar dette ansvaret på en god måte.
Som nevnt over mener departementet at det er uheldig at velgerne har mulighet til å rette stemmesedlene, men at rettelsene ikke får betydning. I tillegg medfører den gjeldende personvalgordningen mye arbeid og det går med mye ressurser for å telle opp personstemmer, som ikke får betydning for hvem som velges inn. Den gjeldende personvalgordningen legger også føringer på hvordan stemmesedlene kan utformes. Ved å fjerne adgangen til å gi personstemmer kan stemmesedlene forenkles.
Departementet viser til at hele valglovutvalget var enige om at dagens ordning enten bør avskaffes eller utvides. Departementet foreslår i tråd med dette å avskaffe personvalgordningen ved stortingsvalg. Departementet mener at det likevel bør videreføres at navnene til alle kandidatene på listen fremgår av stemmeseddelen, slik at velgerne kan se hvilke kandidater partiet har valgt å sette opp.
Departementet er enig med utvalget i at valgordningen vil forenkles dersom kommunestyrevalgordningen innføres også ved fylkestingsvalg. At de to valgene som gjennomføres samtidig er likest mulig, vil være en fordel for den praktiske gjennomføringen. Det vil også gjøre det lettere å informere velgerne om hvilke muligheter de har til å gi personstemmer ved valgene. Departementet mener likevel dette ikke er grunnlag for å endre dagens ordning ved fylkestingsvalg. Departementets vurdering er at dagens ordning fungerer godt, og at balansen mellom velgernes og partienes innflytelse er god. Departementet foreslår derfor å videreføre dagens personvalgordning ved fylkestingsvalg.
Personvalgordning
Departementet støtter utvalget i at dagens personvalgordning ved kommunestyrevalg fungerer godt. Departementet vil, som utvalget, videreføre dagens begrensning i hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg ved kommunestyrevalg. Ved kommunestyrevalg er det større nærhet mellom velgerne og representantene. Departementet mener dette taler for å gi velgerne større innflytelse på personvalget ved kommunestyrevalg, enn ved fylkestingsvalg og stortingsvalg, slik det er i dag.
Slengerstemmer
Departementet viser til at slengerordningen ved kommunestyrevalg er problematisert en rekke ganger, og at det er fremmet flere forslag om å fjerne, endre og gjeninnføre ordningen.
Departementet peker på at slengerordningen legger til rette for at velgerne kan påvirke hvilke kandidater som blir valgt inn i kommunestyrene, uavhengig av hvilket parti man stemmer på. Utvalget trekker frem at ordningen støtter opp under en konsensusforståelse av politikk. Ordningen har blitt kritisert fordi den gir velgerne anledning til å påvirke personvalget på andre valglister enn den de selv stemmer på, og for at den er komplisert og vanskelig for velgerne å forstå. Departementet mener det er fordelaktig for velgeren at de kan velge både det partiet og de kandidatene de synes er best, og foreslår å videreføre velgernes adgang til å gi slengere.
Utvalget viser også til at slengerordningen kan være vanskelig å forstå, at den lett kan misforstås og at gjennomføringen kompliserer valgoppgjøret. Departementet har forståelse for at det stilles spørsmål om hvorvidt velgerne som gir en slengerstemme, har tilstrekkelig kunnskap om ordningen til å forstå at de samtidig flytter en del av stemmen sin over til en annen liste. Departementet vil derfor se på om det er mulig å styrke informasjonen til velgerne om slengere ved kommunestyrevalg.
Departementet foreslår en endring i reglene knyttet til betydningen av at en ikke valgbar kandidat får en slengerstemme. Etter dagens regelverk skal slengerstemmer til kandidater som ikke er valgbare sees bort fra, og de skal dermed ikke ha betydning i oppgjøret mellom de ulike partiene. I praksis er dette en svært krevende regel å praktisere.
I lys av dette, og at det er foreslått endringer knyttet til valgbarhet, foreslår departementet å fjerne dette forbeholdet. Departementet antar at nye regler om valgbarhet vil føre til at det er færre som stiller til valg uten å være valgbare. I tillegg vil en del kandidater miste valgbarheten frem til kommunestyret konstituerer seg, for eksempel fordi kandidaten flytter ut av kommunen eller dør. Tap av valgbarhet etter at valgoppgjøret er gjort, har ingen betydning for fordelingen av mandater mellom listene. Departementet mener også at det er svært lite sannsynlig at dette er en ordning som kan misbrukes. Det vil bidra til å forenkle regelverket og valgoppgjøret betraktelig.
Strykninger
Departementet viser til at det tidligere var adgang til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg, men at denne ordningen ble fjernet av Stortinget i 2002 etter forslag fra forrige valglovutvalg i NOU 2001: 3. Det forrige valglovutvalget diskuterte velgerens rett til å uttrykke negative preferanser opp mot hensynet til den enkelte kandidat, og konkluderte med at det bør være velgernes positive preferanser som bestemmer hvem som blir valgt.
Departementet støtter utvalgets flertall, og ønsker ikke å innføre adgang til å stryke kandidater ved kommunestyrevalg. Departementet deler utvalgets vurdering av at det er de positive preferansene til velgerne som bør vektlegges. Departement er også enig i at stryking sender et negativt signal til personer som stiller seg til disposisjon som kandidater, og at det kan være en påkjenning for kandidatene det går ut over. Departementet påpeker at forskning viser at de kandidatene som får flest personstemmer, også er de som strykes oftest. Departementet mener likevel at strykninger vil representere et negativt element i valgordningen. Departementet understreker i tillegg at dersom velgeren både skal kunne gi personstemmer og stryke kandidater ved lokalvalg, vil det være svært krevende å utforme en oversiktlig og brukervennlig stemmeseddel. Etter departementets vurdering vil det å kombinere personstemmer og strykninger, øke risikoen for at velgerne gjør feil avkrysninger på stemmeseddelen.
0 kommentarer