Valglovgivning er helt sentralt i et demokrati fordi den avgjør hvordan folkeforsamlinger blir satt sammen og ledelsen av den utøvende makt blir valgt.
Den nye, norske valgloven følger lukket liste-prinsippet hvor partiene eneveldig utpeker personer og innbyggerne stemmer på partier. I likhet med i Georgia gir valgloven ingen mulighet for inngripen dersom det er uklarheter rundt valget og folket ønsker nyvalg.
Les også: I 2008 fremmet en gruppe stortingsrepresentanter grunnlovsforslag om oppløsningsrett
I ht. SNL er Georgia en parlamentarisk og demokratisk republikk. Demonstrasjonene i Georgia startet 28. oktober 2024, etter at de foreløpige resultatene fra parlamentsvalget 26. oktober ble kunngjort.
Ifølge disse resultatene vant det sittende partiet, Georgisk Drøm (ქართული ოცნება”, uttales “Kartuli Otsneba”) flertallet av setene i parlamentet. Valgobservatører beskrev valget som “grunnleggende feilaktig”. Den avtroppende presidenten, Salome Zourabichvili, nekter å anerkjenne Kavelashvilis presidentskap. Demonstrantene – som hver dag har stilt utenfor parlamentsbygningen – hevder at valget var preget av omfattende valgfusk, inkludert stemmekjøp og trusler.
Demonstrantene krever en ny valgprosess under internasjonal overvåking.
Les også: Politisk oligarki i både vestlige demokratier og Russland
Innbyggerne i Georgia ble tatt ved nesen før valget. Da ble valgloven endret slik at presidenten ikke lenger velges direkte av folket, men av en valgkomité bestående av parlamentsmedlemmer og lokale embetsmenn. Denne endringen trådte i kraft før presidentvalget 14. desember 2024.
Kanskje var folket i Georgia like lite oppmerksomme på dette og like maktesløse overfor dette som norske velgere er over at partiene totalt har overtatt personvalget slik at – etter Oagals beregninger – bare i verste fall bare 2565 mennesker bestemmer personsammensetningen av Stortinget.
Det finnes ingen direkte mekanisme i Georgias nåværende lovgivning som gir borgerne rett til å kreve nyvalg. Nyvalg kan kun utlyses under spesifikke omstendigheter, for eksempel hvis regjeringen oppløses eller hvis parlamentet ikke klarer å danne en regjering innen en gitt tidsramme. Dette betyr at nyvalg ikke uten videre fungerer som en sikkerhetsventil for folket i Georgia.
Denne videoen har fått mye oppmerksomhet og illustrerer godt hvor maktesløse folket står overfor makthaverne.
I land med lovhjemmel for nyvalg er det som regel nasjonalforsamlingen eller den utøvende makt som kan utstede nyvalg. Utfordringen er imidlertid at disse makthaverne ofte vil være dem som har sikret seg makt på ulovlig vis eller som av andre årsaker ikke lenger har befolkningens tillit. Makthaverne vil derfor som regel tviholde på makten sin med støtte av politi og militærmakt.
Demokratier må derfor etablere mekanismer utenfor parlamenter og regjeringer for votering/innsamling av underskrifter for nyvalg, utstedelse og gjennomføring. Da utpeker den dømmende makt (domstolene) seg, men fordi også disse kan også være korrupte må også andre robuste alternativer vurderes.
Les også: Det norske demokratiet svakere enn i USA og mange andre land
Dog vil et fikset valg i demokratier flest uten videre forsvare omvalg eller ny opptelling med kansellering av stemmesedler det er tvil om.
Protestene mot den nyvalgte presidenten Mikheil Kavelashvili har et geopolitisk drag over seg. Kavelashvilis presidentskap møter nemlig påstander om en pro-russisk dreining i georgisk politikk og avvik fra landets demokratiske vei og EU-aspirasjoner. Flere kilder hevder at presidenten er marionett for de reelle, ikke-valgte makthaverne i landet.
Demonstrantene kjemper for demokratiske verdier, rettferdige valg og fortsatt integrasjon med EU. Mange georgiere er bekymret for at den nåværende regjeringen beveger seg bort fra europeiske liberale demokratier og nærmere Russland, spesielt etter beslutningen om å sette EU-tiltredelsesforhandlingene på pause til minst 2028.
I henhold til ChatGPT mener demonstrantene at presidenten ikke bare har satt bremsene på i forhold til EU-medlemskap, men har snudd skuta medstrøms tilbake til russisk dominans og kanskje inkludering i dette landets regime.
Georgia erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 9. april 1991, etter en folkeavstemning 31. mars samme år. Over 99 prosent stemte for selvstendighet og landets 3,8 millioner mennesker søker en annen retning enn den landets president nå styrer skuta i retning av.
Dette er et like sterkt ønske om selvstendighet som da nordmenn 13. august 1905 stemte over unionsoppløsning med Sverige. 368.208 var for oppløsning (99,95 prosent), mens bare 184 stemte nei (0,05 prosent). Valgdeltakelsen var svært høy for sin tid. Omtrent 85 prosent av de stemmeberettigede mennene deltok. Kvinner hadde ikke stemmerett ved denne avstemningen, men over 250 000 kvinner skrev under til støtte for unionsoppløsningen.
Den tyske demokratiorganisasjonen Mehr Demokrati beskriver så store demokratiske svakheter i EU-systemet at dette kan splitte hele unionen.
Like fullt er det forståelig at det georgiske flagget vaier side om side med EU-flagget som fremstår som et frihetssymbol sammenlignet med alternativet. Selv om den geopolitiske situasjonen har medført stigende oppslutning om ja-sidens kamp om EU-medlemsskap, ligger nei-siden i Norge fortsatt foran med god margin.
Les mer: Norge og andre land for umodne for unioner som EU
EU har uttrykt skuffelse over Georgias beslutning om å fryse EU-søknaden og har fordømt volden mot demonstranter hvor 50 mennesker nå skal være politiske fanger. EU har også suspendert visumfri reise for georgiske diplomater som en reaksjon på myndighetenes håndtering av protestene.
Les også: Ja til EF, nei til EU
0 kommentarer