Demokrati er ikke et statisk ideal, men et styringssystem som må utvikles over tid. Nettopp derfor er kritikk avgjørende.

Problemet oppstår når kritikk av demokratiet brukes til å rettferdiggjøre mindre demokrati – mindre deltakelse, mindre innsyn og mindre korrigerbarhet. Historisk har dette oftere ført til maktkonsentrasjon enn til bedre styring.

Les også: Oagal-modellen for å styrke det norske demokratiet

Et modent demokrati må tåle kritikk uten å svare med elitisme. Kritikkens funksjon er ikke å diskreditere folkestyret, men å forbedre dets virkemåte.

Sokrates’ kritikk i kontekst

Sokrates’ syn på demokratiet er først og fremst kjent gjennom Platons dialoger, særlig Staten (Politeia).

Her blir demokratiet beskrevet som et styresett der alle meninger gis lik vekt, uavhengig av kunnskap, og hvor  beslutninger lett blir et resultat av overtalelse fremfor innsikt.

Den mest kjente illustrasjonen er skipsmetaforen: Et skip kan ikke styres trygt dersom navigasjonskunnskap avvises og roret overlates til den som roper høyest. Poenget er ikke at mannskapet er uverdig, men at styring uten kompetanse og ansvar er farlig.

Sokrates’ kritikk retter seg dermed mot beslutningskvalitet og ansvar, ikke mot menneskelig likeverd eller borgernes rett til deltakelse.

Hva Sokrates faktisk hadde rett i

Sokrates peker på reelle risikoer som også moderne demokratier må forholde seg til:

• beslutninger kan bli tatt uten tilstrekkelig kunnskap
• flertall kan la seg rive med av retorikk og stemninger
• makt kan bli utøvd uten ansvar for konsekvensene
• demagoger kan vinne frem i fravær av refleksjon og korrigering

Problemstillingene Sokrates pekte på er  høyst relevante også i dagens medielandskap og politiske virkelighet.

Det Sokrates ikke kunne forutse

Sokrates levde i et bystat-demokrati uten moderne institusjoner. Han kunne ikke forutse:

• allmenn utdanning slik vi kjenner den i dag
• deliberative prosesser og borgerforsamlinger
• institusjonell maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt
• uavhengige domstoler og profesjonell forvaltning

Hans alternativ til demokratiet var filosofkongene – et elitistisk styresett uten innebygde mekanismer for korrigering. Det er her Sokrates’ løsning feiler.

Oagals svar på Sokrates’ kritikk

Oagal deler Sokrates’ bekymring for beslutninger uten kunnskap, retorikk uten ansvar og makt uten korrigering. Men løsningen er ikke å redusere folkets rolle. Slik redaksjonen ser det, ligger svaret i bedre demokratiske prosesser:

• deliberative forsamlinger som sikrer informerte beslutninger
• tydelig sammenheng mellom beslutning og ansvar for gjennomføring
• reell korrigerbarhet over tid
• styrket maktbalanse og uavhengige kontrollmekanismer

Demokrati blir ikke forbedret ved å gjøre folket mindre relevant slik Stortinget har gjort ved innføring av valgsystemet lukket partiliste, men ved å gjøre beslutningsprosessene mer opplyste, ansvarlige og korrigerbare.

Kritikk som demokratisk styrke

Sokrates’ kritikk er derfor ikke et argument mot demokrati, men et argument for å ta demokratiet på alvor.

Et folkestyre som ikke tåler kritikk, er allerede i trøbbel.

Et folkestyre som bruker kritikk til å forbedre sine institusjoner, står sterkere.

Sokrates hadde rett i sin diagnose av dårlig beslutningstaking, men tok feil i sin kur. I dag har vi mulighet til å forene folkestyre med kunnskap, refleksjon og ansvar – uten å gi avkall på demokratiets kjerne.

Det er med andre ord ikke mindre demokrati som er behovet, men et bedre demokrati. Arbeidet med dette vil og bør aldri ta slutt i en verden i utvikling, med skiftende omstendigheter.

Kilde: ChatGPT