Velg Side

Hvorfor er plansaker uten medvirkning og bare med høringer ikke demokratisk forankret?

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis

Mange plansaker blir vedtatt uten demokratisk forankring fordi det ikke har vært medvirkning i samsvar med plan- og bygningsloven. Særlig søker herskerne å unngå medvirkning til høyhusprosjekter

Hvorfor er plansaker uten medvirkning ikke demokratisk forankret? Det er fordi plan- og bygningsloven, forarbeidende til den og regjeringen fastslår at alle berørte skal få medvirke. Argumentet om at "saken har jo vært på høring så alle har hatt mulighet til å si sin mening" gjelder ikke. Høringer er for profesjonelle og for innbyggere bare i siste åpne del av medvirkningsprosesser.

Herskerne i politikken og offentlig forvaltning elsker høringer. Da kan jo ingen ta dem på at de ikke har latt folk få komme til orde! Folk må jo kjenne sin besøkelsestid og benytte seg av anledningen. Hvis ikke så har de ingenting de skulle ha sagt, ei eller å klage på!

Det er bare det, at slik er det ikke. Egentlig trenger vi ingen lovgivning som regulerer dette. I et demokrati er det helt naturlig å la berørte av en reguleringsplan få bidra med ideer, kompetanse og kunnskap, og dessuten strekke seg langt for å imøtekomme dette.

Men, i en verden med lobbyister og herskere som umodent vil bestemme sjæl, har vi heldigvis en lovgivning å støtte oss til. 

Les også: Den nye høyhusstrategien for Oslo er uten forankring i demokrati og internasjonale konvensjoner

Medvirkning skal gjennomføres etter UU-prinsipper i alle plansaker

Den nye olan- og bygningsloven er fra 2008. Av loven fremgår tydelig at innbyggere skal få medvirke til plansaker. I tillegg skal det være høringer. Stat, fylker og kommune kan ikke velge medvirkning eller høringer.

Skulle man være i tvil om dette etter å ha lest loven, så undersøker man i juridisk sammenheng hva lovens intensjon er ved å søker  seg til forarbeidene, til plan- og bygningsloven i dette tilfellet. Forarbeidene er helt tydelige på at folk ikke fikk medvirke som ønskelig innenfor den gamle loven. Derfor ble medvirknings-mandatet så kraftig styrket at det nå fremgår av lovens formålsparagraf  at alle berørte skal få medvirke.

Som en støtte i tillegg til forarbeidene, har Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en juridisk veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven. Her står det blant annet:

;Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning for alle berørte på mest mulig like vilkår. Det betyr at når det inviteres til medvirkning legger man til grunn universell utforming som strategi for inkludering av berørte i prosessen. Bestemmelsen støtter opp om den utfordringen som ligger i å oppnå deltakelse fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, eller andre berørte som krever spesiell tilrettelegging for å gi sin mening. Barn og unge er særlig fremhevet som en gruppe som må tas særlig hensyn til. Andre grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker som ikke behersker norsk språk, nasjonale minoriteter mv. For grupper som er berørt, men som ikke kan delta direkte, må private forslagsstillere og planmyndigheter søke opplegg som er utformet slik at også disse gruppene kan delta. Etter lovens § 3-3 skal kommunestyret sørge for å ha en ordning som ivaretar barn og unges interesser i kommunal planlegging. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og regionale og lokale brukerorganisasjoner kan også være viktige talerør.

Og svært viktig er også:

Høringen kan i praksis forstås som siste åpne del av medvirkningsprosessen der all kunnskap og innspill som er samlet og systematisert, kvalitetssikres og ev. suppleres.

Slurver stat og fylke med lovbestemt medvirkning?

Medvirkning gjelder alle reguleringsplansaker. I kommunal sammenheng er dette kommuneplanens arealdel, kommunedelsplaner (brukes ofte til byplaner), områdereguleringer og detaljreguleringer. Det gjelder også stat og fylke. På dette området er det sannsynlig at mye lovpålagt medvirkning erstattes med informasjon og informasjonsmøter, som er enveis kommunikasjon og ikke medvirkning.

Les også: Slik ble innbyggerne på Skøyen snytt for lovbestemt medvirkning

Kommuner lager også andre planer og strategier innenfor planområdet, og vil nok gjerne få slippe unna med bare å lage høringer. Det er jevngodt med å si at administrasjonen og politikerne ikke bryr seg om hva innbyggerne mener, men derimot kun hva utbyggere og andre juridiske personer mener. Disse har ikke stemmerett og er til sammenligning langt mindre objektive enn kunstig intelligens (AI).

Demokratitilhengere vil derfor sikre at innbyggerne får medvirke etter universell utforming-prinsipper også for slike.

Les også: Norges folkestyre er svakt i forhold til USA og mange andre land

 

 

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar