- Deltakelse
- Valglovgivning
- Meninger
Utvalgte
Utvalgte
- Nylig
I framtidas demokrati er neste skritt at folket bestemmer mer til daglig
av Redaksjonen | sep 24, 2026 | 0
- Alt annet
- Om Oagal
- Begreper
Velg Side

Herskerne i politikken og offentlig forvaltning elsker høringer. Da kan jo ingen ta dem på at de ikke har latt folk få komme til orde! Folk må jo kjenne sin besøkelsestid og benytte seg av anledningen. Hvis ikke så har de ingenting de skulle ha sagt, ei eller å klage på!
Det er bare det, at slik er det ikke. Egentlig trenger vi ingen lovgivning som regulerer dette. I et demokrati er det helt naturlig å la berørte av en reguleringsplan få bidra med ideer, kompetanse og kunnskap, og dessuten strekke seg langt for å imøtekomme dette.
Men, i en verden med lobbyister og herskere som umodent vil bestemme sjæl, har vi heldigvis en lovgivning å støtte oss til.
Les også: Den nye høyhusstrategien for Oslo er uten forankring i demokrati og internasjonale konvensjoner
Den nye olan- og bygningsloven er fra 2008. Av loven fremgår tydelig at innbyggere skal få medvirke til plansaker. I tillegg skal det være høringer. Stat, fylker og kommune kan ikke velge medvirkning eller høringer.
Skulle man være i tvil om dette etter å ha lest loven, så undersøker man i juridisk sammenheng hva lovens intensjon er ved å søker seg til forarbeidene, til plan- og bygningsloven i dette tilfellet. Forarbeidene er helt tydelige på at folk ikke fikk medvirke som ønskelig innenfor den gamle loven. Derfor ble medvirknings-mandatet så kraftig styrket at det nå fremgår av lovens formålsparagraf at alle berørte skal få medvirke.
Som en støtte i tillegg til forarbeidene, har Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en juridisk veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven. Her står det blant annet:
Og svært viktig er også:
Medvirkning gjelder alle reguleringsplansaker. I kommunal sammenheng er dette kommuneplanens arealdel, kommunedelsplaner (brukes ofte til byplaner), områdereguleringer og detaljreguleringer. Det gjelder også stat og fylke. På dette området er det sannsynlig at mye lovpålagt medvirkning erstattes med informasjon og informasjonsmøter, som er enveis kommunikasjon og ikke medvirkning.
Les også: Slik ble innbyggerne på Skøyen snytt for lovbestemt medvirkning
Kommuner lager også andre planer og strategier innenfor planområdet, og vil nok gjerne få slippe unna med bare å lage høringer. Det er jevngodt med å si at administrasjonen og politikerne ikke bryr seg om hva innbyggerne mener, men derimot kun hva utbyggere og andre juridiske personer mener. Disse har ikke stemmerett og er til sammenligning langt mindre objektive enn kunstig intelligens (AI).
Demokratitilhengere vil derfor sikre at innbyggerne får medvirke etter universell utforming-prinsipper også for slike.
Les også: Norges folkestyre er svakt i forhold til USA og mange andre land
0 kommentarer