Oagal ser på valgloven.
Etter at den nye valgloven kom festet norske partiorganisasjoner grepet om egen makt. Den allerede svake muligheten til å gi personstemmer ved stortingsvalg ble avviklet enda Valglovutvalget ønsket å styrke personstemmeordningen.
Dermed blir valget av stortingskandidater avgjort i prosesser innad i partiorganisasjoner. Mange som følger med i media vil gjøre seg betraktninger rundt at prosessene i partiene kan fremstå som både umodne og udemokratiske.
Like fullt er det disse prosessene som fører frem til valglistene som folket putter i valgurnene. Personstemmene er nærmest proforma fordi innbyggerne har ingen innflytelse på navnene med mindre de melder seg inn og kaster seg inn i de interne partiprosessene.
Folket kunne like gjerne ha puttet navn på et parti i valgurnene – og de samme stemmesedlene kunne dermed ha blitt brukt over hele landet. Ambisiøse politikere som ikke er innenfor partienes innerste sirkler har små muligheter til å kjempe seg til topps på disse eksklusive listene og dermed kunne bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.
Les mer: 2024 et horibelt år for norsk demokrati
New Zealand har valgt en helt annen vei enn Norge ved å bruke Mixed Member Proportional Representation (MMP)-systemet – «blandet medlemsproporsjonal representasjon».
I MMP-systemet får velgerne to stemmer: én for en kandidat i deres valgkrets, og én for et parti. Resultatet er en kombinasjon av direktevalgte representanter fra valgkretser og representanter valgt fra partilister for å sikre en samlet proporsjonal representasjon.
Dermed går stemmene både til en partiliste og til en kandidat i valgkretsen. En kandidat kan naturligvis være fra et parti, men kan stille til valg i kraft av å være innbygger. En lignende ordning ser vi i Amerikas forente stater (USA) hvor uavhengige kandidater kan stille til presidentvalg.
I Norge må innbyggere etablere nye partiorganisasjoner for å kunne ha en mulighet til å komme inn på Stortinget.
I Norge må innbyggere etablere nye partiorganisasjoner for å kunne ha en mulighet til å komme inn på Stortinget.
At folket ønsker nye røster i nasjonalforsamlingen kan stigende oppslutning for kategorien “andre partier” tyde på. Men, selv om Valglovutvalget ønsket en mer rettferdig sperregrense på tre prosent sperret Stortinget døra for mange slike ved å beholde grensen på fire prosent etter at forslag om fem faktisk ble fremmet.
| Land | Valgsystem | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Tyskland | Blandingsvalgordning (MMP) | Velgerne har to stemmer: én for en partiliste (forholdstallsvalg) og én for en direkte kandidat i deres valgkrets. |
| New Zealand | Blandingsvalgordning (MMP) | Velgerne avgir to stemmer: én for et politisk parti (som avgjør andelen seter hver part får) og én for en kandidat i en enkeltmannskrets. |
| Japan | Parallellvalg | Velgerne avgir to stemmer: én for en partiliste i et forholdstallsvalg og én for en kandidat i en enkeltmannskrets. |
| Sør-Korea | Parallellvalg | Kombinerer "first-past-the-post" valg i enkeltmannskretser med forholdstallsvalg for partilister. |
| Mexico | Parallellvalg | Deputertkammeret bruker et blandet system der velgerne velger representanter både gjennom direkte valg i enkeltmannskretser og partilister. |
| Italia | Blandingsvalgordning (MMP) | Italia bruker en kombinasjon av enkeltmannskretser og forholdstallsvalg, der et betydelig antall seter fordeles gjennom partilister. |
New Zealand brukte tidligere first-past-the-post-metoden.
Les mer: Slik endret New Zealand valgsystemet sitt i moderne tid.
0 kommentarer