Kontrollutvalgets oppgaver er regulert i kommunelovens paragraf 23-2. Konsek Trøndelag IKS skriver at;
Forum for kontroll og tilsyn skriver om kontrollutvalget at “For at kontrollutvalget skal være i stand til å fylle funksjonen sin, er det avhengig av støtte og tjenester fra sekretariat og revisor. ”
Men, hører du mye til dette tillitsskapende kontrollutvalget i landets kommuner? At de står opp mot urimeligheter i bystyrer og kommunestyrer? Kaller topp-politikere inn på teppet? Eller trekker seg i harmdirrende protest når de ikke blir lyttet til? Neppe.
Utvalgsfunksjonen gir inntrykk av å gi innbyggerne mye trygghet som de faktisk ikke gir. Årsaken er enkel. Skal et slikt utvalg kunne gi noe som ligner en reell kontroll, må medlemmene komme fra innbyggere utenfor politikken. La politikere kontrollere sine partifeller og andre politikere som de har mye omgang med hører dårlig hjemme i et velfungerende demokrati. Dette gjelder også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som omtales i denne artikkelen.
Utvalgene burde drives av uavhengige eksterne – for eksempel som deliberative råd med medlemmer trukket tilfeldig gjennom loddtrekning. Slik ville kontrollutvalget våge å stå opp og sikre større effekt.
Kontrollutvalgene er blant utvalgene som blir fylt opp av partipolitikere etter kommunevalget. En tradisjon er at utvalget blir ledet av en opposisjonspolitiker. For øvrig er utvalgets medlemmer tverrpolitiske.
Allerede fra utnevnelsen har utvalgene en svakhet. Nye mennesker er kommet inn og må få opplæring. Det tar tid å komme inn i arbeidet, noe det for øvrig gjør med arbeid i alle kommunale utvalg som i oppstarten er sterkt prisgitt forvaltningen. Når det gjelder kontrollutvalg, vil de kunne være mangelfullt i stand til å utøve sin rolle i en periode etter valget, også hvis det har innslag av erfarne medlemmer også. Årsaken er at kompetanseoppbygging tar tid og skal du drive kontroll, må du være stødig.
I noen kommuner har én side av politikken makten i periode etter periode. Da spiller det ikke så stor rolle hva utvalget måtte mene, med mindre det avdekker ulovligheter.
I kommuner hvor makten skifter mer, kan det være fristende å ikke være alt for streng i utvalgsarbeidet. For, i neste periode kan man jo selv forlate opposisjons-rollen og bli sittende i posisjon. Da vil man nødig ha vært for streng i kontrollutvalg – da kan det jo hende at det nye kontrollutvalget vil være minst like strengt! En slik trussel er lite fristende å ha hengende over seg.
Les også: Når kommuner ikke følger vedtak, lov og rett blir tilliten til folkestyret svekket
Medlemmene i utvalget er fra partier i opposisjon og posisjon. Medlemmene i posisjon vil ha en velutviklet evne til å se i mellom fingrene med feil som deres eget parti har gjort, inkludert nådegaven å hevde at noe slikt ikke er tilfelle. Kontrollutvalgene kan lett dele seg mellom posisjon og opposisjon. Når det skjer, oppstår et stort spørsmål: Handler vedtakene om kontroll og rettferdighet – eller er det bare politiske meninger som gjelder?
Medlemmer i posisjon må dessuten være varsomme med hva de tar initiativ til. De vil jo nødig bli upopulære i eget parti! Kanskje må de gå omveier for å få igangsatt en kontrollsak – be et annet medlem av utvalget ta initiativet eller dekke til den egentlige saken ved å initiere en større gjennomgang som også dekker problemområdet? Hvis du blir en torn i øyet til partifeller så kan det spøke for fine roller senere, med og uten flotte godtgjørelsesordninger for tiden etter politikken.
Oagals redaktør har i saken om Skøyen områderegulering kunnet følge kontrollarbeidet i Oslo rundt denne saken. Kontrollutvalget er arbeidsgiver for kommunerevisjonen som utarbeidet en stor rapport om medvirkning.
En side av saken var at rapporten ikke var videre god. Den så på fire reguleringsplansaker, men tok ikke for seg helheten i planprosessene fra planstrategi til område- og detaljregulering. Uansett – rapporten viste at medvirkningen for Skøyen områderegulering sto til stryk. Den ble vedtatt av kontrollutvalget som sendte saken til vedtak i bystyret – som vedtok rapporten og dens kritikk.
Det skulle man tro at betød noe?
Men, nei, kritikken medførte på ingen måte at medvirkningsarbeidet ble gjort på nytt selv om det i dette tilfellet var fullt rom for det. Ofte kommer nemlig slike revisjoner etter at arbeidet er ferdig, men ikke for Skøyen. I dette tilfellet så fortsatte nemlig arbeidet med reguleringsplanen og det var fullt mulig med en medvirknings-omstart.
Da viste seg også at det heller ikke var noen automatikk i at revisjonsrapporten skulle inngå i saksgrunnlaget til plan- og bygningsetaten. Det i seg selv er meget interessant. Kontrollutvalget gjør et stykke arbeid i en sak. Arbeidet vedtas av bystyret. Men, det får ingen innvirkning på saken likevel.
I dette tilfellet ble det imidlertid sørget for at rapporten ble sendt som høringsinnspill direkte til plan- og bygningsetatens Skøyen-sak. Men, likevel ble ikke medvirkningsarbeidet gjort på nytt. Planetaten anså det som legitimt å kunne være uenig i rapportens innhold og de fikk støtte fra politisk ledelse ved byutviklingsbyråden.
Les også: Hvorfor raknet områdeplan Skøyen?
Det tok årevis fra rapporten og arbeidet til kontrollutvalget ble gjort. Men, verdien av det i forhold til saken var null og niks. Planetaten deltok i en høring i byutviklingsutvalget om blant annet medvirkningen, var nesten tårevått uenige og fikk støtte av en tidligere byutviklingsbyråd-vikar. I realiteten ble kontrollutvalget og kommunerevisjonen som institusjon latterliggjort, men dette fikk ingen konsekvekvenser. Akerspostens Vidar Bakken har skrevet om misæren i en sak som er vel verdt å lese dersom du er interessert i demokrati, innbyggermedvirkning og litt kontrollutvalg.
Kontrollutvalget sto heller ikke opp for seg selv og grep ikke inn for å bli tatt på alvor i denne saken – og senere.
Kort etter at ble planen ble vedtatt kom krav om lovlighetskontroll blant annet knyttet til medvirkningen. Nå ligger saken i Kommunal- og distriktsdepartementet etter innstilling fra Statsforvalteren. Kanskje er saken en riktig nøtt ettersom medvirkningen er gjennomført direkte i strid med departementets egen juridiske veileder for medvirkning hvor universal utforming er bærende prinsipp for prosessen.
Les mer: Slik unndro byråkratiet og folkevalgte medvirkning for innbyggerne på Skøyen
Statsforvalteren syns for øvrig at medvirkningen var helt fin selv om kontrollutvalg, kommunerevisjon, innbyggere og sivilsamfunnsorganisasjonener hadde påpekt konkret lovbrudd og medvirkningen var gjennomført uten samsvar med plan- og bygningsloven utbrodert i regjeringens juridiske medvirkningsveileder. Disse statsforvalterne håndhever alt for ofte sine roller som ombud for innbyggerne dårlig, i godt selskapet med poltiker-kontrollkomite og -utvalg, Sivilbombudet med politiker som leder og politikere i sine ombudsroller.
0 kommentarer