Demokratikonferansen 2025 i regi a UiO:Demokrati har et program-innhold som Oagal her kaster et kritisk blikk på (Illustrasjon: Skjermdump UiO:Demokrati).
Demokratikonferansen 2025 i regi av UiO:Demokrati har et program-innhold som Oagal kaster et raskt, kritisk blikk på. Innholdet for Demokratikonferansen 2025 har elementer som bygger på diskutable narrativer og handler egentlig mye om politikk.
Publisert: 21. feb 2025 Revidert: 2. nov 2025
Demokratikonferansen 2025 avholdes i Georg Sverdrups hus på Blindern 4. april 2025. Etter programmet på Universitetsbiblioteket blir det mottakelse i Oslo Rådhus – et hovedsete for politikk i hovedstaden. På mange måter blir dette valget av arena symbolsk for det representative styresetts grep om demokratiet i Norge.
Les også: I 2025 velger politikerne seg selv
I løpet av demokratikonferansen til UiO:Demokrati vil forskere, samfunnsaktører og samfunnsdebattanter ha følgende innhold på programmet – her med Oagals kommentar til hvert punkt:
- Hvor sterkt står demokratiet? Siste forskning om demokratiets globale tilbakegang. Oagals kommentar: Høres bra ut. Håper det handler om demokrati og ikke politikk – og at det ikke er “de andre” som står for demokratiets tilbakegang. Risiko for å dekke over politikerdreven politisk ekstremisme.
- Hva gjør vi når demokratiet vakler i USA, teknologiselskapene kupper stadig mer makt og antidemokratiske bevegelser vinner valg i Europa? Oagals kommentar: Er dette narrativet riktig, da – vil Demokratikonferansen 2025 kunne ha et tilstrekkelig metaperspektiv med denne innfallsvinkelen? USA har på mange måter et sterkere folkestyre enn Norge. Føderasjonens folkestyre-modell er heller ikke en tradisjonell demokratisk modell, men konstitusjonell føderal republikk. Er det dessuten riktig at teknologiselskapene kupper stadig mer makt? Her i Norge er det andre som foretar kuppene – Stortinget kuppet i 2024 kontrollen over personstemmer gjennom innføring av valgsystemet lukket partiliste. Etter dette velger partiene alene personer og rekkefølge til valglistene – mens velgerne velger partier (kan verken gi tilleggsstemme, stryke eller føre opp slengere). Stortinget har også nedstemt flere grunnlovsforslag om innbyggerinitierte folkeavstemninger og forslag – våre egne folkevalgte har her opptrådt sterkt antidemokratisk. Slik ble 2024 et annus horribilis for norsk demokrati. De samme partiene som ønsker å overføre makt til EU gjennom medlemsskap (EU-systemets store demokratiske mangler kan splitte hel unionen) – er også de som er mest i mot direkte demokrati her i landet. Det skal bli spennende å se om disse også er blant paneldeltakere og foredragsholderne på demokratikonferansen. Teknologiselskaper som Meta (Facebook og Instagram), X, Google, OpenAi og mange aktører for webpublisering tilfører ofte gratis plattformer og informasjonsgrunnlag for debatt som gjør at innbyggerne ikke er prisgitt redaktørstyrte medier som her i Norge er sterkt statssubsidierte – da blir uavhengighet vrient. “Agencies” og andre deler av offentlig forvaltning som opptrer etatistisk – og kanskje også våpenlobbyen – kupper egentlig ikke stadig mer makt, men har tatt jevnt og trutt.
- Mennene som vil velte demokratiet: Hvordan og hvorfor tiltrekkes så mange menn av autoritær og ekstrem ideologi? Oagals kommentar; Er det mennene, da? Står det ikke alltid en kvinne bak – eller er kvinnene de greie og mennene de slemme? Er det bare mennene blant folkevalgte som ikke har de riktige reaksjonene og meningene? Oagal vurderer begrepet “autoritær og ekstrem ideologi” som å være det som kalles ytre høyre. I Norge i dag har ytre venstre mye makt, men ut i fra det vanlige narrativet så kan det virke som om UiO: Demokrati legger opp til at Demokratikonferansen 2025 skal anse det ytre høyre for det ekstreme. Både kvinner og menn stemmer – og det er både kvinner og menn som er på pendelen som svinger mellom høyre og venstre. Selv om menn som gruppe har mer tilbøyelighet til å stemme liberalt og kvinner sosialistisk, er det nok ikke mennene alene som “vil velte demokratiet”. Dette innholdet på Demokratikonferansen 2025 står i fare for å tegne et unyansert, anti-maskulint bilde av virkeligheten. Slik kan også Universitet i Oslo bidra til fordreining av fakta som rir samfunnet
- Polarisering: slik brukes internasjonale konflikter til å splitte oss og svekke troen på demokratiet. Oagals kommentar: Det er et spennende tema. Hvem står bak dette? Er det noen i politikkindustrien her i Norge eller bare i andre land? Vi har sett en veldig polarisering fra Natos ledelse, EU og Norge det siste året – ja, kanskje dette har bidratt til å svekke troen på demokratiet, eller er deres kutting av diplomati og våpenforsendelser bare rettferdig harme?
- Ungdomspartilederdebatt: hva er politikernes ansvar for å hindre polarisering og styrke tilliten til demokratiet? Oagals kommentar: Det er så mange interessante temaer tilknyttet demokrati at å ha politisk partidebatt – som vi har overalt, hele tiden – ikke hører hjemme her? Demokratiet drukner i politikk. Ettersom direkte demokrati knapt eksisterer i Norge og representativt styresett dominerer arenaen totalt, er det lite tvil om at politikerne er helt sentrale i å skape polarisering og bygge ned tilliten til demokratiet. Det er iallfall ikke folket som står bak. Dette temaet ville få en bedre behandling ved at folk som ikke er politikere diskuterer det.
- Suksesshistorier: slik bygges demokratisk medborgerskap i praksis. Oagals kommentar: Det er et spennende tema. Mon tro om New Zealands MMP-system, konsensusstyret i Sveits og erfaringene med deliberativt råd i Øst-Belgia er med her.
Les også: Oagals modell for å styrke demokratiet
0 kommentarer