Stortingspolitikerne liker å fremstå som noe annet, men er blitt vår største trussel mot norsk demokrati. Det lyder ekstremt å skrive, men det er samme tendens som i andre ledende demokratier. Vi kan bare åpne avisene for å lese at USA, Frankrike og Storbritannia sliter, og Canada og New Zealand er land i samme situasjon. Analyseavdelingen til det internasjonale magasinet Economist retter oppmerksomheten mot dette i Demokratiindeksen 2024: Hvorfor fungerer ikke representativt demokrati som det skal?
Stortinget vedtok ny valglov i 2023 hvor mulighetene for å innvirke på personvalget ble fjernet. Det var i samsvar med innstillingen fra det politiske styrte Kommunal- og distriktsdepartementet, ble anerkjent av en Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uten ryggrad og vedtatt av like stødig storting. Slik ble det norske valgsystemet for nasjonalforsamlingen et lukket listesystem hvor politikerne velger personer og innbyggerne velger partilister.
Valglovutvalget ønsket å styrke personvalgordningen. I innstillingen sin gjennomgikk utvalget personvalg i Norge og Norden. I stedet for å skrive redaksjonelt om dette, valgte Oagal å publisere den grundige gjennomgangen i artikkelen Personvalg i Norge og Norden • Slengerstemmer, kumulering og stemmetillegg.
Dette ble toppartikkelen i november og reflekterer mest sannsynlig at folk ville undersøke hvordan de kunne gi personsstemmer. Men, der hadde regjering, kontrollkomite og Stortinget kommet dem i forkjøpet og frarøvet dem muligheten allerede i 2023. De ville kort og godt bestemme personvalget fullt og helt internt i partiene, og innførte det en samfunnskritiker betegnet som listediktatur. Listediktat er det iallfall.
Fordi domstolene i Norge ikke riktig forstår helt sin konstitusjonelle rolle så er det ingen tredje statsmakt som balanserer situasjonen når lovgivende makt (med sitt “vi passer på oss selv”-kontrollorgan) og utøvende makt gjør et slikt overgrep mot befolkningen. Overgrepet innebærer at vi på nasjonalt nivå i praksis står uten balanse mellom direkte demokrati (det opprinnelige) og representativt demokrati. I stedet har vi fått en situasjon med partistyre.
Oagal har betegnet dette som et organisasjonsrepresentativt styresett som truer folkestyrt demokrati. Bakgrunnen er at stortingspolitikerne ikke representerer folket direkte, men representerer organisasjonene som de har i ryggen. Tverrpolitisk kulturelt medfører dette at alle politikere har sine egne partikolleger og -pamper som velgere, og retter følgelig oppmerksomheten sin mot dette. Stortinget blir så organisasjonsrepresentativt – det reflekterer styrken til organisasjonene. Dessverre ikke helt, da sperregrensen er holdt så høyt at mange organisasjoner blir holdt ute fra nasjonalforsamlingen selv om de har bred støtte.
En dag fikk Oagal ekstra mye oppmerksomhet. Det var da redaksjonen sendte e-post til nesten alle norske redaksjoner og redaktører om realitetene rundt lukket liste og konsekvensene for folkestyret. Oagal gjorde dette også i mars med stort besøk og ingen redaksjonelle konsekvenser etter det vi har kunnet spore.
Her ligger hele bakgrunnen for opprettelsen av Oagal – at sterkt statssubsidierte norske medier leter der det er lyst og ikke der mørket er. Mørker oppstår når media lar politikkindustrien sette dagsorden og jager der makthaverne lyser. Media går hodestups rett inn i den dagsordenen som politikerne og deres spinndoktorer skaper. Mens redaksjonene er fulle av krisestoff om demokratiets nedtur i særlig USA, evner de ikke å se utviklingen i Norge – det er iallfall ikke noe å skrive om.
Politikk er godt stoff. Demokrati er det ikke. Heller ikke NGO-ene er særlig opptatt av demokrati i praksis, men orientert inn mot politikken som sikrer dem driftsmidler år etter år. Vågemotet er lavt når hverdagslivet beror på politikernes gunst.
0 kommentarer