Italia og Japan gir tydelige forvarsler om konsekvensene av lave fødselsrater. Italia registrerte i 2023 bare 379.890 fødsler, tilsvarende omtrent seks nyfødte per tusen innbyggere, en nedgang på 3,4 prosent fra året før. Japan opplevde det laveste antallet fødsler noensinne i 2023, med 727.277 nyfødte, en nedgang på 5,6 prosent fra året før. (Kilde: ChatGPT)

Trenger fødselsrate på over 2,1 barn per kvinne

For å opprettholde en stabil befolkning uten innvandring kreves en fødselsrate på rundt 2,1 barn per kvinne. Begge landene ligger langt under dette nivået, og konsekvensene inkluderer samfunn som går til grunne inkludert avfolkning av landsbyer og tomme skoler.

Politikerne også i Norge er oppmerksomme på problemet. Den daværende statsministeren uttalte i sin nyttårstale for 2019:

Med referanse til blant annet statsministerens tale mener professor Guro Korsnes Kristensen i kulturstudier ved NTNU at det siste tiårets nedgang i fruktbarhet har ført til et økt press på særlig kvinner om å føde flere barn, skriver Forskning.no.

Problemet er bare at det vanligvis må to til. Strengt tatt bør ingen presses, men skal det presses, så må det også skje overfor mannen – med ditto tilrettelegging.

Les også: Sør-Afrikas storparti beholdt posisjon selv med gunstig valgsystem for småpartier

Kvinner initiativtakere til skilsmisser

Statistikk fra nordiske land viser en situasjon hvor kvinner oftere tar initiativ til skilsmisser enn menn. I Danmark har undersøkelser dokumentert at kvinner står bak omtrent 70 prosent av skilsmissene.

I Norge bekrefter lignende trender at kvinner generelt er mer tilbøyelige til å avslutte forhold. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er skilsmisseraten blant kvinner 8,9 per tusen gifte eller separerte kvinner, mens den for menn er 8,6. Denne forskjellen skyldes i stor grad at kvinner, i både heterofile og likekjønnede forhold, oftere tar initiativ til samlivsbrudd.

Fortjent eller ikke: Skilsmisserisikoen er høyere for menn.

Strukturelt i mannens disfavør

Mannsforum, som fremmer gutter og menns perspektiv i likestillingsdebatten, påpeker et strukturelt, samfunnsskapt problemet i det enorme omfanget av fedre som blir nektet kontakt med sine barn eller får mindre omsorgsandel. «Barn som har både en mor og en far som vil dem det beste, har rett på kjærlighet og omsorg fra dem begge to, også etter et samlivsbrudd,» skriver organisasjonen som dokumenterer strukturell diskriminering av menn tilknyttet underholdningsbidrag.

I norske familier er menn hovedforsørgere, spesielt i husholdninger med barn. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn kvinner. I 2023 var gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte menn 61 090 kroner, mens kvinner tjente 55 120 kroner i måneden.

Samtidig er det i Norge en klar overvekt av kvinner som er bidragsmottakere. Per mars 2023 var det 47 454 bidragspliktige og 52 205 bidragsmottakere som benyttet seg av NAVs tjenester til formidling av barnebidrag. Men utgjorde 39 707 av de bidragspliktige (3360 kvinner, 3560 uoppgitt).

Menn opplever også at samfunnet aksepterer et system som finansierer eks-partnerens livsstil, inkludert redusert arbeidstid hvor bidragene blir regnet inn som en ikke-skattbar lønnsinntekt i motsetning til en støtte til barnet.

Neppe fortjent: Mannen diskrimineres strukturelt.

Menn tenker logisk: For tungt med mange barn

Summen av strukturelle diskriminering av menn tilknyttet barnebidrag, situasjonen som hovedforsørger og en høyere risiko for å bli forlatt av det andre kjønn medfører at den økonomisk siden ved å få barn blir ekstra tyngende for mannen.

Oagal tar ikke stilling til rettferdigheten i dette, det likestillingspolitiske eller det ene kjønnets kamp mot det andre.

Men, situasjonen påvirker fødselsraten direkte: Menn som opplever slike økonomiske og emosjonelle konsekvenser av et samlivsbrudd er mindre tilbøyelige til å få flere barn i nye forhold selv etter oppfordring fra statsministere. Resultatet er at kvinner i deres nye relasjoner også får færre barn enn de kanskje ønsket. Mannen lar seg fremforhandle til kanskje bare ett barn og kapper deretter strengene.

Demokratiet ønsker neppe fallende fødselsrater

Demokratiet ønsker neppe en slik utvikling som opprettholdes av politiske beslutninger eller mangel på slike. Men, Norge vil oppleve at fødselsratene fortsetter å gå mot japanske og italienske tilstander så lenge mannen blir hardest rammet.

Les mer: Likestillingsloven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. «Menn er dritt lei», skriver Dagsavisen

Norge har fortsatt muligheten til å unngå en slik fremtid, men det krever at vi møter utfordringene i samlivs- og barnebidragssystemet med konkrete og bedre løsninger enn til den italienske borgermesterens desperate tiltak for 21 år siden: Betale for barnefødsler.

Å ignorere problemet inkludert mannens posisjon vil ikke bare sette fødselsratene ytterligere i fare, men også svekke demokratiets evne til å sikre en rettferdig og bærekraftig samfunnsmodell.

Les også: 2024 et horribelt år for norsk demokrati

Menn som kunne, men neppe ønsker å få ytterligere ett eller enda flere barn:

• Ungdommer som utilsiktet fikk barn etter et kort forhold (timer/dager). Lite kontakt med barnet og underholdningsbidrag som varig gruser økonomien på en måte som rammer mulighetene til å kjøpe bolig og finansiere en familie. Gjelder i og for seg også til en viss grad også voksne menn i og utenfor forhold
• Menn som har opplevd samlivsbrudd med lite kontakt med barna og høye bidrag, i en situasjon hvor moren er blitt uoffisiell samboer igjen eller har inntekter som verken teller i bidragskalkulatoren eller beskattes. Mannen må likevel betale på en måte som er velsignet av samfunnet, men oppleves urettferdg
• Menn som har barn og møter (langt) yngre kvinne som vil ha barn. Kan kanskje bli med på ett. Men, alt for høy emosjonell og økonomisk risiko i forhold til skilsmisse når han er pensjonist. Må kanskje gå fra hjemmet sitt i tillegg til å bære sorgen
• Menn fra annen kant av landet eller annet land som har tanker om å flytte tilbake en dag – og da ikke har råd til bidragene som følger lite kontakt med barna. Et liv på hybel!
• Menn som vil trappe litt ned
• Greie menn som har opplevd samlivssabotasje og ikke fått støtte fra samfunnet
• Menn som er frie fugler og ikke vil etablere seg fast, men som ville bli bundet i livsførselen. Kunne godt fått barn, men kan ikke ta risikoen i forhold til økonomiske bidrag og frihetsbegrensning
• Menn som flytter sammen med kvinne med barn og som viser seg urimelig overfor barnefaren. Eller bare fordi det ikke er plass til flere i boligen

Oagal understreker at denne artikkelen særlig omhandlet menn. Kvinner kan ha samme eller andre begrunnelser. Skriv gjerne i kommentarfeltet.