Byrådet i Oslo har møtt storm fra opposisjonen på venstresiden for kutt i budsjettet. Høyre- og Venstre-byrådet har overtatt styret i hovedstaden etter nettopp denne opposisjonen. Byrådet hevder at forgjengerne har drevet byen for dyrt.

Skyter på hverandre og tilbakeholder informasjon

Den 23. mai 2024 uttalte for eksempel byrådsleder Eirik Lae Solberg fra Høyre til NRK at “Det gamle byrådet drev en uansvarlig budsjettpolitikk”. “De har brukt mer penger enn vi har av inntekter i flere år. Det må vi stramme inn nå,” fulgte finansbyråd Hallstein Bjercke (V) opp med.

Overalt utenfor politikkindustrien samarbeider folk for å skape en positiv utvikling. En del av dette er å lære av tidligere feil, erkjenne skyld og ansvar – og legge dette bak seg. Slik er det ikke i politikken som omtales som “prosessorientert” i stedet for “prosjektorrentert”.

Derfor er det vanskelig på generelt grunnlag å stole på uttalelsene til både Solberg og Bjercke. Kan de og deres partier for eksempel selv ha vært med på å godkjenne hele eller deler av budsjettene til sine forgjengere? Opposisjonspartier briljerer dessuten ofte med overbudspolitikk som de vet at ikke vil gå igjennom fordi de mangler flertall. Hva kan Venstre og Høyre ha foreslått selv i opposisjon i Oslo?

Media liker politisk spill bedre enn gode samfunnssaker

Sannheten blir gjort utydelig. Å avsløre usannheter og logiske brister er i fokus i media – det politiske spillet – ofte i større grad enn selve sakene og innbyggernes beste. Man kunne lett se for seg at media anså dette spillet for uinteressant i forhold til sak og samarbeid om dette. Så lenge dette ikke skjer vil parti- og personfokus overgå saksorientering.

Når sak og redelighet ikke er det sentrale for de politiske partiene så blir politikken deretter. Det er demokratiet som betaler prisen for denne politikervillete utviklingen. Den har blant annet gitt en svulmende offentlig sektor som følge av en serie dårlige politiske beslutninger og som ikke nødvendigvis leverer riktig, godt eller effektivt.

Med de største og mektigste partiene i bresjen har Stortinget beseglet at partiene skal stå i fokus. Stortingsvalg er i realiteten gjennomført etter valgsystemet “lukket partilistesystem” i en årrekke, men forseglet dette tilknyttet vedtaket av den nye valgloven i 2023 ved totalt å eliminere innbyggernes innvirkning på personvalg til nasjonalforsamlingen. Etter dette er stortingsvalg overflødig fordi en liten krets bestemmer uansett.

Les også: Robert Mood uttaler at den største trusselen mot demokratiet kommer fra Arbeiderpartiet og Høyre

Opposisjonen raser mot innstramminger som de selv har skapt behov for

I Oslo raser altså opposisjonen – den triste tradisjonen tro – mot et budsjett som de nye politiske makthaverne hevder at de må gjennomføre for å rette opp etter feilen til forgjengerne. Noe av kritikken er også rettet mot at Høyre- og Venstre-byrådet retter opp noe av skjevbalansen mellom offentlig sektor og privat sektor ved å redusere eiendomsskatt. Mye tyder på at én krone mer til det offentlige gir under halvparten tilbake i offentlig verdiskapning. Derfor er dette et fornuftig og nødvendig trekk.

Det viser samtidig hvor hvor skummelt det er å etablere offentlige tilbud som egentlig er oppgaver for sivilsamfunnet, næringsliv og privatpersoner – som innbyggere blir vi vant med en slik luksus og vil nødig gi slipp på den selv om budsjettkutt er nødvendig.

Men, så dukker andre opplysninger opp. Regjeringen – som sitter noen hundre meter fra Oslo rådhus – ledes av de samme partiene som med støtte fra RV hadde flertall i forrige kommunestyreperiode i hovedstaden. Nå har de samme partiene besluttet at Oslo skal bidra med enda mer enn tidligere til såkalt skatteutjevning som innebærer at penger tas overføres til andre kommuner. Nettavisen skriver at Oslo i år bidrar med 6,7 milliarder kroner til andre kommuner i skatteutjevning, men at stortingsflertallet har besluttet å krev inn ytterligere 451 millioner kroner fra 2025 av.

Umodent og løgnaktig

Opposisjonen i Oslo – som altså har makten i Stortinget – velger ikke å fremheve dette i sin kritikk mot budsjettkutt i Oslo. Hva skal man kalle det? En halvkvedet vise? Tilbakeholdelse av fakta? Fordreining av sannheten? Løgn? Uansett er dette en helt vanlig, umoden politisk samtaleform.

Les også: Norge og andre land for umodne for unioner som EU

Dersom du drev på slik i skolegården eller i en bedrift ville du ha blitt innkalt til ledelsen med beskjed om å endre oppførsel, med risiko for utvisning eller avskjed.

Dypere løgn med støtte fra akademia?

Skattepolitikk er et område hvor mannen i gata ville svare “blå” på spørsmålet “hvilken farge har regjeringer med lavest skattetrykk hatt”? Finansavisen formidler 13. desember 2024 (bak betalingsmur) imidlertid en uttalelse fra professor emeritus Steinar Strøm om at “Skattenivået har vært det samme side Oddvar Nordlis tid [70-tallet, red. and], uansett regjeringens farge.

Emeritus betyr at man har trukket seg tilbake fra rollen. Steinar Strøm var tilknyttet Universitetet i Oslo og senere Universitetet i Torino.

Men, vent litt! Det er en mengde forskere og forskningsinstitusjoner som har tilknytning til politiske partier. Mange hevder å være objektive og uavhengige likevel, men det trekker Oagal sterkt i tvil. Finansavisen skriver at Strøm er “kjent for sin støtte til Arbeiderpartiet”. Hans medforfatter Torgeir Høien av en artikkel til Samfunnsøkonomien, som utgjør kilde til Finansavisen-saken, har imidlertid FrP-tilknytning.

Skaper det balanse? Vanskelig å si. Det er uansett all grunn til å være skeptisk overfor alle typer eksperter som har partitilknytning og forsøker å fremstå som objektive likevel – og til alle som først og fremst ser vurderingene deres i perspektiv av troverdigheten til forskningsinstitusjonen de er tilknyttet (som kanskje burde ha gitt dem sparken for mangelfull evne til å være partiuavhengig).

Les for eksempel: På E24 slo skattealarm etter rapport – nå er rapporten endre og Formuesskatten har positiv effekt på arbeidsplasser og investeringer.