EIU har publisert sin Democracy Index årlig siden 2006. Indeksen rangerer 167 land basert på en samlet score fra 0 til 10 og deler dem inn i fire kategorier: Fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime og autoritært regime. Analyseinstituttet mener å spore at den demokratiske tilbakegangen har flatet ut, ved at nesten 75 prosent av landene enten forbedrer seg eller opprettholder sin score.

Rapporten har fått stor oppmerksomhet og brukes ofte ukritisk som referanse i analyser av demokratisk utvikling globalt. Oagal har omtalt flere tidligere utgaver. Før utgivelsen av EIU Democracy Index 2025 stilte Oagal spørsmål ved om vi kan stole på EIU Democracy Index og om the Economist Democracy Index faktisk bommer på blinken.

Demokratiindeksen 2025 uten indeks

Den oppsummerende demokratiindeksrapporten for nedlasting for 2025 er på bare 36 sider sammenlignet med 98 sider i hovedrapporten for 2024. Omfanget representerer et tydelig brudd med tidligere år, selv om ytterligere analyser kanskje vil bli publisert senere, blant annet gjennom selve Economist-magasinet.

Slik rapporten nå blir presentert, er den uten den samlede tabellen over alle land og deres plasseringer – selve demokratiindeksen. En indeks uten indeks.

Likevel refererer teksten fortsatt til enkeltland med både score og rangering. Leseren får dermed inntrykk av en komplett indeks, uten å få tilgang til selve grunnlaget direkte fra kilden. Wikipedia er imidlertid oppdatert med score for 2025, men ikke på samme detaljnivå som tidligere år.

Rangeringen forbeholdt abonnenter

Rangeringen er tilgjengelig i Economist gjennom en interaktiv løsning i artikkelen Globalt demokrati er i bedre form enn du tror. Heller ikke her fremkommer den komplette, tabellariske indeksen vi kjenner fra tidligere år. Enkeltland kan søkes opp i et interaktivt kart og en tabell hvor plasseringen fremgår ved å holde musepekeren over. Dermed må media, World Population Review, det norske FN-sambandet og selv trekke ut tallene, få direkte tilgang eller søke seg til andre kilder som Wikipedia som trolig har gjort jobben allerede.

Av tabellen fremgår det at Norge fortsatt rangeres som verdens mest demokratiske land. For fjerde år på rad får landet 9,81 poeng. Poengsummen opprettholdes på hundredelen. Den fremstår dermed upåvirket av innføringen av valgsystemet lukket partiliste som eliminerer personvalg til nasjonalforsamingen og avdekkingen av omfattende politisk korrupsjon, dog andre positive faktorer ha balansert ut dette. Norge har knapt direkte demokrati på nasjonalt nivå og parlamentet lukker jevnlig døra for innbyggeriniterte folkeavstemninger og borgerforslag.

Blant landene som klassifiseres som fullt demokrati finner vi Norge (1 også i 2024) etterfulgt av blant andre New Zealand (2), Danmark (7), Island (4), Finland (6) og Sverige (3). Deretter følger land som Irland (8), Sveits (5), Luxembourg (10) og Canada (14), før flere vesteuropeiske og andre etablerte demokratier fyller kategorien.

Midlertidig pandemi-tiltak gjorde Frankrike mangelfullt

Frankrike får plassering som nummer 26. Economists analyseinstitutt har for 2025 vurdert nasjonen som et fullverdig demokrati, riktignok på sisteplassen i gruppen.

Oppgraderingen av Frankrike fremstår som et av årets mest markante enkeltutslag og et interessant tilfelle av hvordan ekspertpanelet til EIU jobber. Ekspertenes konkrete grunnlag for tidligere års rangeringen som mangelfullt demokrati blir beskrevet som den midlertidige nedgraderingen av personlig frihet under pandemien.

Når midlertidige tiltak som dette kan gjøre så kraftige utslag, indikerer det at klassifiseringene også av andre nasjoner i større grad kan være resultat av modellens terskler enn av tydelig dokumenterte strukturelle endringer. For, kan det ha vært så vesentlig mindre fritt i Frankrike i 2024 fra denne midlertidige innstrammingen av personlig frihet at landet skulle bli ansett som et mangelfullt demokrati?

USA faller videre nedover, men opprettholder plasseringen i kategorien mangelfullt demokrati. Føderasjonen omtales i rapporten med vekt på politisk polarisering, institusjonelle utfordringer og forhold knyttet til valgprosesser og sivile rettigheter. Demokratiet i USA beveger seg tydelig i feil retning, skriver sjeføkonom Constance Hunter, ifølge rapporten en av verdens fremste næringslivsøkonomer.

Vurdering også av USA reiser et mer grunnleggende spørsmål: I hvilken grad fanger indeksen opp langsiktige institusjonelle utviklingstrekk, og i hvilken grad reflekterer den mer kortsiktige politiske forhold? Er regjeringsutøvelsen til den sittende presidenten i seg selv diskvalifiserende på demokratirangeringen eller er utøvelsen mer et symptom på langvarige utfordringer? Når endringer i score skjer fra år til år, er det ikke nødvendigvis gitt om dette uttrykker en reell svekkelse av demokratiet som system, eller synliggjør konsekvenser av utvikling over lengre tid.

Demokratier best som representative styresett?

Når konklusjonene i rapporten opprettholdes med samme tydelighet som før uten presentasjon av hovedtabellen for indeksen, oppstår det et spenningsforhold mellom autoritet og etterprøvbarhet.

Et annet sentralt spørsmål er fortsatt hva indeksen faktisk måler. Democracy Index tar i hovedsak utgangspunkt i representativt styresett, med vekt på valgprosesser, institusjoner og politisk deltakelse. Elementer av direkte demokrati inngår i begrenset grad. Sveits, hvor direkte demokratiske mekanismer spiller en betydelig rolle, får liten uttelling for dette i indeksen. Man kunne tenke seg indekser hvor land uten direkte demokrati automatisk fikk et stort trekk. Da ville Sveits trone på toppen av indeksen.

Dette reiser spørsmålet om indeksen i praksis måler kvaliteten på representative styresett, snarere enn demokrati i en bredere forstand. Dersom direkte deltakelse og institusjonell maktbalanse i liten grad inngår i vurderingsgrunnlaget, kan resultatet bli en rangering som i større grad reflekterer en bestemt modell enn et helhetlig bilde av demokratiske systemer.

EIU er ikke alene om å måle demokrati. Andre indekser, som V-Dem Institute og Freedom House, benytter ulike metodiske tilnærminger og vektinger. Forskjellene mellom disse illustrerer at måling av demokrati i stor grad er avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn, og hvordan de tolkes.

Positiv nedtoning av nasjonsrangeringen?

Democracy Index 2025 i oppsummerende utgave fremstår i sum som en rapport med klare konklusjoner, men med et mer begrenset grunnlag inkludert presentasjon av metodebruk for å forstå hvordan disse konklusjonene er blitt til. Når selve rangeringen ikke lenger presenteres i sin helhet, blir spørsmålet ikke bare hva indeksen viser, men hvor godt den lar seg etterprøve.

Samtidig kan det argumenteres for at en nedtoning av selve rangeringen ikke nødvendigvis er negativ. En lineær plassering fra topp til bunn kan gi inntrykk av presisjon som ikke fullt ut reflekterer kompleksiteten i politiske systemer. En slik rangering kan også skape et forenklet bilde av nasjoner; av hvilke land som blir ansett som gode og dårlige.