Konkursbehandling er regulert av konkursloven som en offentlig tvangsprosess der staten griper direkte inn i verdier, prioriterer krav og avslutter rettsforhold med rettskraftig virkning. Av den grunn har lovgiver etablert et eksplisitt kontrollpunkt i konkurslovgivningen: Før bobehandlingen kan innstilles, skal boregnskapet være revidert etter god revisjonsskikk.
Når dette kravet ikke håndheves, bortfaller den uavhengige kontrollen loven forutsetter. Konsekvensen er at domstolene avslutter tvangsprosesser uten å sikre etterprøvbarhet for hvordan boets verdier er identifisert, vurdert og forvaltet.
Lov og rett-området er utfordrende i det norske demokratiet. Oagal påpeker et gjentagende og til dels gjennomgående trekk i norsk offentlighet at lovens ordlyd og forarbeider er klare, mens faktisk rettsanvendelse utvikler seg i en annen retning. Slik tar norsk offentlighet seg dype friheter som norske innbyggere er forhindret fra.
Denne utviklingen skjer ofte uten tydelig korrigerende inngrep fra domstolene. Når domstolene ikke riktig forstår og inntar sin konstitusjonelle rolle, blir de mer et sekretariat for de lovgivende og utøvende maktinstitusjonene – i tillegg til beroende på synspunktene på den lille kretsen av mennesker som utgjør den dømmende makt.
Dette har vært synlig i saker om medvirkning etter plan- og bygningsloven, der lovpålagte krav er blitt redusert til formelle øvelser. Forløperprosjektet Medvirkningsombudet (selvutnevnt) til Oagal ble etablert som følge av at ombud, kontrollutvalg og statsforvaltere i liten grad grep inn når kommunal og statlig planlegging ble gjennomført i strid med lovens forarbeider og intensjoner. Norsk kommuner bryter plan- og bygningslovens medvirkningsparagrafer og får i realiteten støtte for det ettersom verken ombud eller domstoler griper inn.
Ett aktuelt eksempel er behandlingen av områdereguleringen på Skøyen. Skøyen områderegulering ligger til behandling hos Kommunal- og distriktsdepartementet med veldokumenterte brudd på både lovens bokstav og departementets egen juridiske veileder for medvirkning. Reguleringsplanen har gjennom hele behandlingen blitt opprettholdt til tross for dokumenterte lovbrudd fra Oslo kommune Kommunerevisjonen. Nå er risikoen at regjeringen ikke griper inn mot de påpekte lovbruddene og dermed etablerer en praksis som kan svekke lovens autoritet.
Enda et eksempel er håndteringen av rettsgebyrer. Domstolene har over tid utviklet rettspraksis fremstår som avvikende fra lovens intensjoner og tekst. Fordi ingen over tid følger lovene fra vedtak til praksis, får vi en rettspraksis som ikke samsvarer med samfunnets rettsoppfatning og vedtatt politikk.
Konkursbehandlingen inngår i det samme bildet.
Konkurs innebærer statlig tvangsforvaltning. Boets verdier blir identifisert, vurdert, realisert og fordelt med rettskraftige virkninger. Av den grunn stiller konkursloven krav om revisjon av boregnskapet før retten kan innstille bobehandlingen.
Fra konkurslovens paragraf 90, annet ledd:
Det påhviler revisor:
Videre:
Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets midler så begrenset at det vanskelig kan bære utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan retten helt unnlate å oppnevne revisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å utføre oppgavene etter annet ledd nr. 2, skal disse utføres av retten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av retten.
Kravet retter seg mot metode, ikke person. God revisjonsskikk er en rettslig standard som forutsetter planlegging, risikovurdering, innhenting av revisjonsbevis, dokumentasjon og etterprøvbare konklusjoner. Revisjonen skal sikre fullstendighet i boets verdikartlegging.
Utbetalinger fra boet kan dokumenteres gjennom kontoutskrifter. De viser hvilke beløp som er betalt ut og til hvem. De gir derimot ingen dokumentasjon for hvilke verdier som burde ha vært omfattet av boet før utbetalingene fant sted.
Revisjonen skal omfatte verdier som ikke nødvendigvis etterlater seg bankspor, herunder utestående fordringer, immaterielle rettigheter, kontraktsposisjoner, garantikrav, regresskrav og omstøtelseskrav. Slike verdier kan være vesentlige uten å fremgå av kontobevegelser.
Å begrense revisjonen til en kontroll av utbetalinger innebærer at sentrale deler av boets verdigrunnlag forblir ukontrollert.
Boregnskapet er boets samlede redegjørelse for hvordan verdier er identifisert, vurdert, realisert og fordelt gjennom bobehandlingen. Det skal gjøre det mulig å følge en sammenhengende linje fra boets åpning til sluttfordeling.
Uten revisjon mister boregnskapet sin funksjon som etterprøvbart spor. Regnskapet kan fremstå konsistent, men uten uavhengig kontroll mangler det den rettslige kvaliteten loven forutsetter.
Konkursloven knytter retten til å innstille bobehandlingen direkte til et vilkår: Revidert boregnskap skal foreligge og være godkjent. Bestemmelsen er konstruert som en sperre.
Når retten likevel innstiller bobehandlingen uten dokumentert revisjon etter god revisjonsskikk, settes denne sperren til side. Avslutningen skjer da uten at den kontrollen loven forutsetter, er gjennomført.
Et betydelig antall konkursbo er registrert som avsluttet, blant annet i Brønnøysundregistrene. Registreringen gir inntrykk av at bobehandlingen er rettskraftig avsluttet.
Registrene kontrollerer imidlertid ikke om boregnskapet er revidert etter god revisjonsskikk. Registrering innebærer derfor ikke nødvendigvis at lovens vilkår for innstilling er oppfylt.
Dersom konkursen ikke er lovlig avsluttet, kan også rettsvirkningene som bygger på den blir rettslig omtvistet. Dette gjelder inngrep som utleggsforretninger, ansvarsvurderinger og andre rettslige konsekvenser overfor juridiske og fysiske personer.
Når lovpålagte kontrollpunkter i tvangsprosesser ikke håndheves, rammes tilliten til rettsstaten. Samtidig forskyves balansen mellom statsmaktene, ved at den dømmende makt i praksis fraviker sin kontrollfunksjon.
0 kommentarer