Demokrati er ikke alltid lett – det har NFF smertelig fått erfare. I aller beste mening ble VAR (Video Assistant Referee) innført i Eliteserien for herrer i 2023. Beslutningen om innføring av VAR ble tatt av styret i NFF.
2. mars 2025 skal Fotballtinget stemme over om VAR skal avvikles eller ikke. I et intervju med VG i 5. februar 2025 forteller fotballpresident Klaveness: “Flere klubbledere ringte meg og ville ta saken opp på Tinget, som er vår demokratiske kanal”.
Det høres riktig og rimelig ut. Men, så kan man jo undres over hvorfor beslutningen om innføring ikke ble gjort nettopp gjennom den demokratiske kanalen Fotballtinget?
Les også: Pål Trælvik om nedslående møte mellom politikk og frivillighet
Klaveness forklaring er at saken nå er blitt så stor at den må man gå til Tinget. Hun kunne like gjerne ha sagt at i 2023 skjønte vi ikke at innføringen av VAR skulle bli så kontroversiell som den viste seg å bli.
Det er svak ledelse. Selvfølgelig må ledere av og til fatte upopulære avgjørelser. Men, en absolutt forutsetning er at lederen forstår at det er nettopp det vedkommende gjør.
Her har NFF enten trodd at de fattet en ukontroversiell beslutning eller tatt en shortcut for å slippe demokratiets sendrektighet og uforutsigbarhet.
Så viste det seg at VAR ikke fungerte spesielt bra. Misnøyen tiltok blant trenere, spillere og spesielt blant supportere. Det hele kulminerte med fiskekakekasting på norske fotballbaner. I demokratiets navn kunne aksjonene omtales som sivil ulydighet, men NFF betegnet det som ulovlige aksjoner og en sikkerhetsrisiko. I et større, demokratisk perspektiv skjer det samme kanskje i alle veletablerte demokratier – de tillitsvalgte involverer og lytter så dårlig, at aksjonismen tiltar i omfang og styrke fordi alt annet er prøvd uten effekt.
Direkte fornøyelig er det når man tyr til den type merkelapper som ulovlighet og sikkerhetsrisiko på en arena hvor man tillater taklinger med jernknotter som i det sivile liv ville slikt hatt en strafferamme på to år.
Hva skjedde; jo NFF snudde, det vil si – det gjorde forbundet så visst ikke! Rett før fiskekakeaksjonene (“tro det eller ei”) hadde forbundsstyret nemlig bestemt at nå var tiden inne for å pøse på med demokrati. NFF ville, uten ugrunnet opphold, nedsette et utvalg med politikeren Raymond Johansen som leder.
Oppdraget var å registrere alle argumenter for og imot VAR. Nå skal det sies at alle argumentene for og mot var behørig fremmet i diskusjoner på sosiale medier i løpet av de siste par årene, men vi får anta at en viss systematisering ble gjort i den 124 sider lange rapporten fra Raymond-utvalget.
Og nå var tiden inne for å la 32 toppklubber i Eliteserien og OBOS-ligaen uttale seg. Etter interne diskusjoner konkluderte 19 klubber mot og 13 klubber for VAR. NFF hadde på forhånd uttalt at de i sin innstillng ville legge stor vekt på toppklubbenes konklusjoner, men havnet likevel på standpunktet “det vil være vanskelig å snu når man først har begynt et prosjekt”.
Det er nå ca. tre uker igjen til Tinget hvor det skal stemmes hvor det skal stemmes Ja eller Nei til VAR . Selv om man har intensivert demokratiske prosesser siden fiskekakekastingen gjenstår det å løse en problemstilling som fremstår svært essensiell og som ikke er ukjent i andre demokratifora, som eksempelvis Stortinget: Hva er det vi diskuterer, hva er det vi tar stilling til, hva er det vi skal stemme over?
I dette tilfellet, hva er VAR?
Her følger noen definisjoner på VAR fra ulike fora:
Norges Fotballforbund:
«Videoassistentdommere (Video Assistent Referee – VAR) er senere innført i en rekke land, og Norge innfører VAR i Eliteserien fra sesongen 2023.»
«Videoassistert dømming er introdusert i fotball som støtte for hoveddommeren. Bruk av videodommere (Video Match Officials – VMO) ble tatt inn i 2018/2019-utgaven av spillereglene.»
Det kan virke som den diskusjonen som har vært og den avstemningen som kommer, er relativt kaotisk i den forstand at det er uklart hva VAR egentlig er, og hva som kan være forskjellen på videodømming (teknologidømming) og VAR.
Wikipedia treffer vel godt med begrepet videodommer, selv om NFFs «Videoassistentdommer» er mer nøyaktig. Imidlertid kommer NFF i samme artikkel med en annen definisjon; «Videoassistert dømming» hvor de benevner videodommere VMO (Video Match Officials).
Så hvordan en delegat på Tinget skal finne ut av sitt standpunkt når det man skal stemme over er såpass tvetydig og vedkommende kanskje ikke har tatt seg tid til å lese Raymonds 124-siders rapport, kan man bare spekulere i. Og så har vel Sira Myre rett i èn ting; diskusjonen har gått om videodømming og ikke om man skal ha tre videoassistentdommere lokalisert i et VAR-senter i Oslo, i tillegg til de fire dommerne som er på stadion.
Når alt dette er sagt: Det er fullt mulig å si “nei” til VAR og “ja” til videodømming/teknologidømming (ref. håndball og tennis) – bare ikke på fotballtinget.
Per Larsen er skribent, samfunnsdebattant, næringslivsleder, grunder, dikter og forfatter av bøker i "Lørdagsdikt"-serien, humorist, podcaster med egen podcast "Hvem er Per Larsen?", daglig leder i Norsk Rulletrappforening og Skøyenboer med brennende engasjement for lokaldemokratiet.
0 kommentarer