Innenfor temaet direkte demokrati inkludert deliberative prosesser ligger norske fagmiljøer milevis bak internasjonale. Kanskje ikke så rart ettersom mange ikke kjenner til andre direkte demokratiske virkemidler enn folkeavstemninger, medvirkning for eksempel etter plan- og bygningsloven og innbyggerforslag-ordningen som norske kommuner ofte behandler dårlig. Sistnevnte er den eneste norske av over 2000 direkte demokrati-metoder som er dokumentert.

For eksempel er deliberative prosesser er nærmest ukjent i norsk vokabular. Kombinasjonen av manglende kunnskap om direkte demokrati og manglende vilje fra politikkindustrien – som unektelig vil miste makt når folket bestemmer mer – er en giftig cocktail. Den tyske demokratiforkjemper-organisasjonen Mehr Demokratie har utarbeidet et dokument (på norsk!) som griper fatt i vanlige motforestillinger mot direkte demokrati.

Les også: Slik unndro byråkratiet og folkevalgte medvirkning for innbyggerne på Skøyen

Manglende direkte demokrati-metoder gir enorm makt

Det ligger en enorm makt i at politikerne og offentlig administrasjon nedtoner direkte demokrati som styringsform inkludert at de ikke tilrettelegger gjennom god dokumenterte metoder.

Fraværet er også rungende på praktisk forskning på området med tanke på å etablere kunnskap om fasilitering og utdanne fasilitatorer. Så lenge dette er mangelfullt vil makthaverne alltid kunne hevde at folket ikke har den nødvendige kompetanse til å ta beslutninger – men, bare herskerne selv. Hvis de få direkte demokrati-orienterte vitenskapelige miljøene skal starte fra bunnen av med forskningen, kan vi se langt etter nødvendige demokrati-reformer her i landet og fortsatt dalende tillit til demokratiet – en tillit som i realiteten er til det politiker- og forvaltningsstyrte representative demokrati.

Les mer: Fattigslig demokrati når Stortinget sier nei til folkeavstemninger mens andre land forbedrer metodene

En massiv dugnad i oversettelse til norsk og vurdering av utenlandsk forskning ville derfor være et flott, første steg. Dette kunne være en fagoppgave første semester for alle statsvitenskap-studenter – ikke minst for å åpne en ny verden for dem.

Enorm tilgang på relevant forskning på Academia.edu

Tilfanget av relevant materiell på academia.edu er enormt og ligger i innhold milevis foran der vi er på feltet i Norge – påstått gjennom demokratiindeksen å være verdens ledende demokrati. Det er naturligvis mange andre kilder også, for eksempel biblioteker.

Oagal publiserer regelmessig omtaler av materiell fra Academia som daglig sender e-poster med lenker til vitenskapelig materiell og essays. Bak står anerkjente forfattere som har fordypet seg i demokrati-temaer gjennom et helt liv. De er tilknyttet mange av verdens mest anerkjente universiteter hvor mange er seniorer innenfor sine fagområder. Det er naturlig å forvente at instituttene de jobber ved også har miljøer som norske forskningsmiljøer vil være tjent med å knytte seg opp i mot.

Fakta å stole på – inkludert å styre unna forskere og forskningsmiljøer som er kjøpt og betalt av staten eller politiske fløyer – er ett av punktene i Oagals tiltaksliste for å gjenopprette det norske demokratiet. Oagal har rettet et kritisk blikk på UiO Demokrati sin Demokratikonferansen 2025 hvor det store innslaget av politikk – som dominerer demokratiet i dag – er høyt og fraværet av demokratiaktivister er ditto. Dette er typisk i norske forskningsmiljøer som slik står i fare for å omfavne fremfor å utfordre det eksisterende slik de gjorde på 60- og 70-tallet.

Les også: Her er UiO Demokrati sin innfallsvinkel til “banebrytende forskning” på demokrati