Demokratiet trenger verkstedsopphold. Her er Oagal-modellen for styrking av demokratiet – en 20-punkts liste med stor relevans også for andre demokratier enn Norge.
Oagal-modellen for styrking av demokratiet har 20 punkter hvor direkte demokrati står sentralt. Opprydding i sammenblandingen mellom politikere og offentlig forvaltning, styrking av forfatningsdomstolen, etterrettelige offentlige utredninger og deliberative prosesser er andre nøkkelelementer. Modellen er utarbeidet med utgangspunkt i Norge, men har stor relevans for alle demokratier
Oagal inngår i en internasjonal bevegelse for reelt demokrati i en virkelighet hvor mange stiller spørsmål ved hvorfor representativt demokrati ikke fungerer som det skal. En hovedårsak er politikerdreven politisk ekstremisme som innebærer systematisk overføring av makt fra folk til partistyre. Utviklingen innebærer en overgang til organisasjonsrepresentativt styresett hvor politikere med tiltagende homogen partibakgrunn ikke innehar nødvendige legitimitet og representativitet.
Sentralt i Oagal-modellen for styrking av demokratiet er:
- Frie valg med stort samsvar mellom velgernes stemmer og personrepresentasjon i nasjonalforsamlingen.
- Bruk av deliberative prosesser og andre direkte demokratiske virkemidler for å gjenopprette balansen mellom direkte demokrati og representativt demokrati.
- Tydeliggjøring av skillet mellom lovgivende og utøvende makt.
- Vesentlig styrking av den dømmende makt så den kan gripe inn mot politiske og forvaltningsmessige grep som strider med grunnloven.
- Avpolitisere forvaltning og offentlige utredninger.
Innlegg i Dagsavisen: I 2025 velger politikerne seg selv
Folkevalgte nesten eneveldig makt til demokratistyrking
Dessverre er det ingen vei utenom at politikerne i nasjonalforsamlinger selv ta tak. Generelt sett har de samlet så mye makt og bygget så sterke barrierer at velgerne står med begrensede maktmidler rette opp de demokratiske skjevhetene som har oppstått.
I Norge er dette tydelig hvor 2024 ble et annus horribilis for landets demokratiet. Da sikret rikspolitikerne seg nesten all makt over demokratiet. En bakside av medaljen for deres egen del; maktgrepet deres etterlater ingen tvil om at de også har ansvaret.
Oagals modell for styrking av demokratiet
Oagal har utarbeidet en 20 punkts modell for styrking av demokratiet. Modellen er utformet med utgangspunkt i norske forhold, men er basert på analyse også av internasjonale demokratier.
- På valgsedlene som de politiske partiene har satt opp skal det ikke være mulig for partiene å gi tilleggsstemmer. Velgerne skal kunne stryke, gi tilleggsstemmer og oppføre kandidater fra andre lister. Vi erstatter i tillegg det destruktive lukket liste-systemet med valgsystemet Mixed Member Proportional (MMP) – blandet medlemsproporsjonalitet med direkte personvalg i tillegg til partivalg, som i New Zealand. Vi har samme opplegg for riks-, fylkes- og kommunevalg – stortingspolitikere trenger ingen ekstra beskyttelse mot velgerne slik som nå.
- Sperregrensen senkes til 3 prosent.
- Nye partier kan stille liste i et valgdistrikt ved å samle inn digitale eller analoge underskrifter fra 0,5 prosent av velgerne i valgdistriktet. Velgerne kan støtte/underskrive på flere lister.
- Innbyggerne skal kunne initiere folkeavstemninger. Det skal kreves et større antall underskrifter for folkeavstemninger med juridisk bindende effekt for Stortinget enn for rådgivende som Stortinget kan votere over.
- Innbyggerne skal kunne initiere borgerforslag som Stortinget må votere over.
- Både regjering og nasjonalforsamlingen må gjøre utstrakt bruk av deliberative prosesser, råd og forsamlinger:
- Grunnlaget for folkeavstemninger og veiledninger til saken skal utarbeides av slike forsamlinger for å tydeliggjøre hva det voteres over
- Offentlige utredninger avpolitiseres for å sikre troverdighet. Utformingen av en NOU har stor betydning for utfallet for viktige saker i Stortinget. Regjeringen definerer problemstillingen som skal utredes. Et deliberativt råd omgjør dette til en oppgavedefinisjon for en deliberativ innbyggerforsamling som trekkes tilfeldig og foretar utredningsarbeidet så langt som mulig. Deretter overtar fagpersoner som er udiskutabelt politisk uavhengige, gjerne fra utlandet. Norge kan ikke bruke forskere som er kamuflerte politikere, så om nødvendig må utenlandske miljøer trekkes inn. Regjeringen lager så sin politiske proposisjon for videre politisk behandling i Stortinget.
- Bruke deliberative forsamlinger i budsjettprosesser.
- Bruk av deliberative råd i forhold til utenrikspolitikk inkludert medlemskap i internasjonale organisasjoner.
- Bruk av deliberative råd og forsamlinger med besluttende evne innenfor visse områder tilsvarende som for Sametinget, dog uten politiske medlemmer.
- Folkejuryer (for eksempel tilknyttet arkitektkonkurranser, tildeling av statsstipend o.a.) nedsettes som deliberative forsamlinger og fagpersoner.
- Skillet mellom regjering og nasjonalforsamlingen Stortinget styrkes. Vi skal ha en tredelt maktfordeling i Norge, men i dag er lovgivende forsamling og utøvende for overlappende og den dømmende makt for svak.
- Skillet mellom politikere og offentlig forvaltning styrkes slik at forvaltningen avpolitiseres. Forvaltningen må være tydelig på hva som er dens arbeid og anbefalinger. Politikerne får så være tydelige på hvilken politikk de bygger på dette. Det må sikres bred sektorrepresentasjon i ledelse på alle forvaltningsnivåer. Det må unngås ansettelser av tidligere politikere som statsforvaltere, ombud og alle typer statsledere både for å sikre politisk uavhengig og at politikere ikke så lett skal bli yrkespolitikere åpent og skjult. Alle som blir ansatt i forvaltningen må sverge med hånden på Norges lover at de vil opptre profesjonelt og partipolitisk nøytralt.
- Det tas grep slik at direktorarater og andre etater ikke i praksis får utgjøre et fjerde forvaltningsnivå ved siden av regjering, fylkeskommune og kommune
- Domstolene styrkes med en konstitusjonsdomstol som kan utøve en aktiv statsmaktrolle på alle forvaltningsnivåer. Domstolen må kunne uttale seg kritisk og gripe inn med høyere frekvens i forhold til stortingsvedtak i mulig eller faktisk brudd med grunnloven. De må uttale seg og gripe inn når fylkeskommuner og kommuner opptrer i strid med lov, reguleringer og veiledninger. Når innbyggere og sivilsamfunnets organisasjoner stevner forvaltningen må den forstå at dette skal fungere som en maktbalansering
- Offentlige ombud organiseres innunder domstolene med felles, effektiv administrasjon, en pool av jurister og separate ombud med tilknyttet sær/fagstab.
- Skillet mellom offentlig forvaltning, sivilsamfunnets organisasjoner (NGO-er) og næringsliv styrkes. Politiske partier som helt eller delvis er styrt av utenforstående inkludert fagforeninger får ikke stille liste i valgkretsene hvor dette skjer. NGO-er kan få driftsstøtte i inntil fem år, men må deretter vise sin berettigelse ved å klare driften selv. De kan fritt søke prosjektstøtte.
- Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite erstattes av en upolitisk, deliberativ forsamling. Nedsettes usynkront med stortingsvalgene. Tilsvarende for kontrollutvalg i kommunene
- Odelstinget gjenopprettes som riksrett.
- Tidligere regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og andre med fri adgang til Stortingets korridorer må stille i samme kø som innbyggerne. De får innskuddsbasert pensjonsordning med samme oppsparing som er vanlig i forvaltningen.
- Stortinget tilrettelegger kontorer for stortingspolitikerne i byer og regionsentra der de er valgt for å sikre nærhet til sine velgere. Voteringer skjer digitalt. Periodevis samling i Stortinget i Oslo
- Forvaltningen styrkes gjennom effektiviserende tiltak, flytting til distriktene, felles regioninndelinger, felles administrasjon og ressurspooler som for eksempel med jurister, leie av rimelige lokaler, tilpasning av IT-systemer fremfor å bygge fra bunnen og skalle av virksomhet som egentlig ikke er offentlige oppgaver
- Fordi offentlige administrasjon og innbyggergoder har vokst så ut av proporsjoner at kostnadsnivået truer demokrati og landets internasjonale konkurransekraft, må som hovedprinsipp ett nytt gode/tiltak som minimum medføre kutt av annet til minst det samme kostnadsnivå målt gjennom hele verdikjeden
- Fylkeskommunen med fylkesting nedlegges fordi dette utgjør en bit av demokratiet som folk ikke relaterer seg til og som fremstår mer som en kostbar arbeidsplass for yrkespolitikere enn demokratisk institusjon, samt som et unødvendig forvaltningsnivå
- Forsvarets får større frihet til å beslutte organisering, taktikk og innkjøp basert på militære og ikke-politiske vurderinger.
Dette vil hjelpe.
Christian Sømme er Oagals redaktør og demokratiaktivist. Overalt i Norge og internasjonalt møter han mennesker som ikke kan assosiere seg med og føler maktesløshet overfor beslutningene til politikere, offentlig administrasjon og domstoler. Han har etablert Oagal som en uavhengig mediekanal for å dekke disse problemstillingene, oppsummert som «reelt demokrati». Sømme har vært tillitsmann, by- og stedsutviklingsaktivist i en mannsalder, og demokratiaktivist som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fra 2018 og med Oagal fra 2024. (Foto: Thomas Eckhoff)
0 kommentarer