- Deltakelse
- Valglovgivning
- Meninger
Utvalgte
Utvalgte
- Nylig
I framtidas demokrati er neste skritt at folket bestemmer mer til daglig
av Redaksjonen | sep 24, 2026 | 0
- Alt annet
- Om Oagal
- Begreper
Velg Side

Tidligere president og presidentkandidat Donald Trump har vært og er i hardt vær. Det ser i henhold til AP ut til om han er blitt reddet fra rettergang av høyesterett i USA. Høyesterett er blant rettsintitusjonene i USA som politikere utpeker kandidater til.
For USAs høyesteretts vedkommende er det i praksis den sittende presidenten som utnevner nytt når én av de ni medlemmene går av. Dette fører til at det er et flertall i høyesterett som er enten på demokratisk eller republikansk side. En konsekvens av dette er at mange høyesterettsdommere blir sittende i høy alder for å gå av når presidenten fra deres parti har makten, slik at deres ønskede partipolitiske dominans blir opprettholdt.
I Norge er mange glade for at vi ikke har det slikt. I den polariseringen som lett kan oppstå mellom ens egen virkelighet og noe som er langt borte, så blir det lett slik at man syns at det er flott i Norge og dårlig i USA.
Men, er viktige posisjoner i Norge egentlig upolitiske? Du skal ikke være rare psykologen for å betvile at folk legger fra seg sine politiske preferanser gjennom et langt liv når de går inn i ikke-politiske posisjoner i offentlig forvaltning. Finansdepartementet så det imidlertid annerledes da de utnevnte Ap-politikeren Jens Stoltenberg til sentralbanksjef og syns han fortsatt kunne være partimedlem. Regjeringen under ledelse av Ap-statsminister Jonas Gahr Støre kunne heller ikke se at et liv med partibok kunne påvirke uavhengigheten. Den Ap-dominerte regjeringen dermed sin partifelle til sentralbanksjef, og den politisk styrte kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte kritiske spørsmål til sentralbanksjefansettelsen og så ble det med dette i Stortinget.
Denne pinlige demonstrasjonen på politikk med skylapper står selv om NATO heldigvis ønsket å forlenge Stoltenbergs engasjement som generalsekretær.
Statsforvaltere er ivaretar statens – folkets – interesser i fylkene. De er embetsmenn og utpekes av regjeringen som kalles Kongen i statsråd. Oversikten over statsforvaltere til Wikipedia viser at alle er politikere unntatt én som er fungerende i stillingen. Statsforvalteren utøver blant annet tilsyn i forvaltningen og har stor makt.
Les mer: Statsforvalter Naversete fiksa laksefiske for engelsk “adel” i Lærdalselva
Nylig ble Høyre-politikeren Jan Tor Sanner utnevnt i statsråd til statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Søkerlisten er preget av medlemer av politikkindustrien, men inneholder også et navn fra en annen sektor. Det var altså mulig å velge en kandidat som representerer noe annet enn politiske partier. Et slikt valg ville ha sendt signal om at det også var rom for andre enn folk med partibok i slike stillinger.
I stedet valgte regjeringen å befeste betydningen av politisk bakgrunn for å inneha ledende posisjoner i det offentlige Norge. I Norge er det tilsvarende tradisjon for å ansette politikere som riksrevisor enda landet vi har en stor og profesjonell revisjonsprofesjon. NRKs kringkastingssjefer er stort sett politikere og sivilombudet presenteres helt betimelig av Store norske leksikon som politiker. Hun kommer fra en velkjent politikerfamilie.
Les mer: Ap-medlem og professor Jan Grund om tillitsfullt samspill mellom politikere og forvaltning
Også i offentlige foretak og uavhengige organisasjoner som for eksempel driver med idrett så utpekes det personer til styre og stell med kanskje mer vekt på politisk bakgrunn enn kvalifikasjoner for stillingen. I mange NGO-er toger det ut og inn politikere i takt med om de er inne eller utenfor en politisk posisjon – et slags venterom som sikrer politikere et virke i politikkindustrien fremfor i den virkeligheten som landets innbyggere lever i.
Det gjengse motargumentet mot påstander om at offentlige ansatte og embedsmenn med politisk bakgrunn vil utøve politikk i uavhengige stillinger er at det er god tradisjon i Norge for at så ikke er tilfellet. I så fall skulle man kunne tro at det samme ikke er tilfellet når det gjelder verdensledende jurister og medlemmer av USAs høyesterett – rett og slett – og da er det ingen grunn til å slå seg selv kry på brystet i Norge.
De fleste av artiklene på Oagal er utarbeidet av redaksjonen. Innholdet fra redaksjonen er det fortløpende redaksjonelle arbeidet i Oagal. Redaksjonen driver undersøkende journalistikk, utvikler ideer til saker og utarbeider artikler ved hjelp av ulike tilgjengelige kilder og verktøy. Meningsbærende innhold og også reportasjer bærer skribentens navn.
0 kommentarer